– Jeg ble vilt begeistret over at det gikk an å fortelle en historie på den måten

­

Hva handler romanen om?

– Amalie skal flytte sammen med sin beste venninne, starte på kunstlinja, bli voksen. Hun er full av pepp for alt det nye. Men mamma skjønner ingenting, Amalie er ikke lenger den flinkeste til å tegne, og når hun trenger en venn, er hun helt alene. Boka handler om å være ensom for første gang, å prøve å bli venn med seg selv og å le av klisjéer for så å kanskje tro litt på dem likevel.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Identitetsmarkører har aldri vært så viktig for meg som da jeg selv gikk på videregående. At jeg gikk på musikklinja syns jeg var så viktig og definerte så mye av hvem jeg var. Da jeg skulle skrive denne boka, ble dette utgangspunktet: hva hadde skjedd om noen rokket ved en så sterk identitetsmarkør?

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg syns det er så mye – i både livet og i kunsten – som handler om å prestere. Være eksepsjonelt god, eksepsjonelt ung, eksepsjonelt klok. Jeg ville si noe om at det er en verdi i seg selv å bare være, bare skape, at vi setter igjen spor etter oss enten vi vil det eller ikke.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Uansett hva jeg lager har jeg alltid et punkt i prosessen hvor jeg syns det er vanskelig å komme videre, og med et langvarig bokprosjekt føltes dette mer intenst enn vanlig. Min fantastiske redaktør på Aschehoug var en umistelig støttespiller i dette. Da jeg stod fast, samlet hun trådene for meg, minnet meg på den overordnede motivasjonen. Hun har også alltid støttet opp om alt jeg skriver som er autentisk og nært meg, det er jeg veldig glad for!

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– I årenes løp har jeg lært hvor lett det er å slå ned mine egne idéer før de i det hele tatt er utforsket. Derfor har skissebok blitt det aller viktigste verktøyet for meg. Der er jeg helt ukritisk, og rabler ned absolutt alt jeg ser og tenker på – først senere skal idéene videreføres og utforskes. Skisseboka er derfor veldig autentisk og kjennes veldig nær meg. Den er også et bærende element i Grip den føkkings dagen.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Mamma har holdt døra til litteraturen vidåpen siden jeg var liten, og fikk meg til å skjønne tidlig hvilken trygghet og glede som ligger i å lese. Jeg vokste opp på et lite sted, og jeg har ofte tenkt på bibliotekaren som satte tegneseriene klare til meg når jeg kom, og norsklærere som tipset om bøker jeg ville like. Gode litteraturformidlere som åpner opp verdener for leseglade barn og ungdom – det inspirerer meg.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– På biblioteket i hjembygda mi var det én hylle med tegneserier. Jeg leste alle sammen tusenvis av ganger; Tommy og Tigern, Ernie, Pondus… Jeg husker godt mitt aller første møte med en full-lengders tegneserieroman: Tepper av Craig Thompson. Det var en sterk leseopplevelse, og jeg ble lamslått over den effektfulle bruken av tekst og tegning. Jeg ble vilt begeistret over at det gikk an å fortelle en historie på den måten.

Nevn én person du håper leser boken?

– I mange år har jeg sett opp til Kristopher Schau; jeg beundrer hans evne til å være så ærlig og autentisk i alt han gjør. Spesielt når han snakker om behovet for å skape og sette idéer ut til live. Det har alltid inspirert meg og ble også en viktig brikke da jeg skrev Grip den føkkings dagen.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Folk jeg husker av Joakim Kjørsvik er en av mine absolutte favoritter. Tenk så mange mennesker man møter i løpet av et liv! Her skriver Joakim Kjørsvik både hysterisk morsomt, forferdelig sørgelig, ettertenksomt og vakkert om barndomsvenner, kunder, ekskjærester, romkamerater og naboer. Jeg har lest den mange ganger og hver gang blir jeg minnet på at hvert eneste menneskeliv og menneskemøte inneholder historier som er verdt å fortelle.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Muttra og meg av Anne B. Ragde. Hver gang hun kommer med noe nytt, sluker jeg det på høykant!

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Når jeg har fri, elsker jeg å sitte med akvarellsakene mine rundt omkring; på tur, på ferie, på bar, med venner og ved frokostbordet. Da føler jeg meg så zen. Det skulle jeg gjerne gjort hele tiden!