– Jeg bestemte meg for å bruke alt i tilknytning til hendelsen nøyaktig slik jeg observerte det

­

Hva handler novellesamlingen om?

– Følelsen av utenforskap, fraværende relasjoner, subjektive tolkninger framstilt som objektive observasjoner, manglende selvinnsikt, for mye selvinnsikt, anger og ruelse og den redselen for å gjøre små feil som får mennesker til å gjøre store.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive den?

– Den første teksten i samlingen heter Trapp, og handler om en mann som faller i en trapp og hans indre og utvendige rekonvalesens etter det. Ideen kom da jeg selv datt i en trapp og skadet meg, og etter hvert bestemte meg for å bruke alt i tilknytning til hendelsen nøyaktig slik jeg observerte det. Eller tolket det.

– Den siste teksten, Fjerde etasje, handler blant annet om noen fraværende relasjoner, og om to onkler av meg som døde samme døgn i difteriepidemien under krigen, 11 og 13 år gamle. Ideen kom da min siste gjenlevende tante ga meg et uventet stikkord.

– Andre tekster kan være inspirert av samtidige fenomener, for eksempel konspirasjonsteorier, i det hele tatt det at man tolker alt man registrerer inn i en sammenheng man har skapt ferdig på forhånd.

Hva vil du formidle med novellene dine?

– Jeg skriver intuitivt, og tenker ikke over hva tekstene skal gi leseren. Jeg har ingen politisk agenda bortsett fra vissheten om at eiendomsretten i bunn og grunn er absurd og at fordelingen av materielle goder verden over er en skam, men også et eksempel på en del menneskers overbevisning om å tilhøre historiens fasit. Alt er ikke glemt om hundre år, men mye om tusen og kanskje alt om ti tusen. For ikke å snakke om hundre tusen år fra nå. Den tiden vil komme, den tiden vil gå forbi.

Blir novellene dine til på kort tid etter at du får en idé, eller kan du snekre på en novelle i flere år?

– Det varierer mye. Jeg har hatt ideer som har ligget i dvale i femten år, andre kommer plutselig til meg og må skrives øyeblikkelig.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– En stadig mer dvelende tilnærming til skriveprosessen, en selvdisiplin i tiltagende oppløsning, enorme skippertak, og avhengighet av vante omgivelser.

Hvorfor novelle og ikke roman?

– Noen tekster passer til romaner, andre er rett og slett noveller, selv om jeg i den foreliggende samlingen kaller dem beretninger. Novellen peker gjerne mot noe ekstraordinært som hender personene i den, en slags rød dag i kalenderen, mens romanen godt kan klare seg med svarte. Men i den grad det er noe ekstraordinært i beretningene mine, er det gjerne å finne i utgangspunktet eller bakgrunnen, og sjelden i noe dramatisk høydepunkt.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig forfatter?

– Inspirasjon til å bli forfatter får man vel helst av å lese. Jeg tror jeg har lært litt av mange forfattere jeg har lest bøker av, og at det har vært en betydelig utvikling der i årenes løp. Gamle favoritter synker i horisonten, nye stiger opp, men jeg vil ikke nevne navn. I de siste utgivelsene mine har jeg, uten å gå inn for det i utgangspunktet, søkt meg mot hybridvarianter av skjønnlitteratur. De siste novellesamlingene utgjør også, hver for seg, en slags romaner der forfatteren er den skjulte hovedpersonen. Disse bøkene uttrykker min brokete og rotete personlighet. Litt tull, litt alvor, og tekster som peker på hverandre og bygger broer mellom hverandre, på mange forskjellige måter.

Nevn én person du håper leser boken, og hvorfor?

– Det finnes noen personer i periferien av privatsfæren, men jeg nevner ikke navn eller årsak.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese, og hvorfor?

– Klingsor av Torgny Lindgren. Den passer blant annet til denne spalten, idet den handler om en kunstners selvforståelse, eller himmelropende mangel på sådan.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Hamlet av Shakespeare. Men som alltid kommer jeg bare til å lese litt i den, for å friske opp minnet om de beste passasjene, og muligens dupere eventuelle besøkende med min observerbare (og deretter fortolkede) smak. For they are actions that a man might play.