– I løpet av et relativt kort og intenst tidsrom leste jeg alt jeg kom over av og om henne

­

Hva skriver du dikt om?

– Denne gang er det dikt som inngår i en slags samtale med den svenske kunstneren og dikteren Harriet Löwenhjelm som døde av tuberkulose i 1918 bare 31 år gammel.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Diktene i denne boken springer ut fra egne notater. Jeg ble svært fascinert av Harriet Löwenhjelms liv og verk. I løpet av et relativt kort og intenst tidsrom leste jeg alt jeg kom over av og om henne: samlede dikt, biografier, brev, notatbøker ... smått og stort. Denne typen lesing, denne typen studier, er alltid en betydelig, ja, avgjørende del av det livet jeg lever.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Det ble dikt først og fremst fordi jeg ville beholde det knappe, nærmest prekære formatet. Jeg ville verne om notatenes knapphet.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Tanke, liv, det litterære språkets muligheter og betydning. Jeg tror, eller jeg vet, at alt jeg skriver er forsøk på å unngå å miste meg selv, miste ting jeg opplever som avgjørende i verden, i historien, i den lille verden og kanskje også i den store.

Er det et av diktene dine du vil dele (fra din nyeste samling) – og hvorfor nettopp dette diktet?

«Min sannhet er innbilningens sannhet, Harriet. Det var et lykkens hell at vi møttes, møttes for første gang i en drøm, i et regnskyll som skinte selv uten sol. I den lille verdenen rundt sjøene fantes det strender og skoger og dyvått gress, og en orm som skulle dø. I hånden din – bare avskjedens klarhet.»

– Jeg kunne ha valgt et annet, men denne epistelen definerer på mange måter hele bokens henvendelse.

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– Begge deler.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Sånn er det, og det gjelder jo også for romanene jeg skriver.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter - og hvorfor?

– Bo Carpelan. Det er ingen poet jeg føler sterkere slektskap med. Det har med realismen han skrev frem i diktene, og livsfølelsen, og dødsbevisstheten.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din – og hvorfor?

– Einar Hennum, min norsklærer fra videregående. Han var umåtelig viktig for meg når det gjaldt å lese bredt og mye. Det tror jeg kanskje ikke han vet, men nå er det sagt.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Jacques og Marie Werups antologi «Boulevarder och fågelsträck – Tio nya franska poeter» fra 1984.