– Er ikke «skrivesperre» bare en eufemisme for latskap?

­

Hva handler romanen om?

– Romanen handler om en virkelighet, ikke ulik vår egen, hvor fuglene faller fra himmelen, utbyggere har forsvunnet på mystisk vis, naturen er truet, og ingen er helt enige om hva som står på spill.

– Handlingen er lagt til Hurdal, hvor etterkommere av skogfinner, økolandsbyens innbyggere og regjeringsmedlemmer lurer i kulissene, mens bokas hovedpersoner forsøker å skille mellom rett og galt.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Mytene i skogfinneslekten, nærheten til naturen her i Hurdal og ikke minst alle klimaaktivister som gjør opprør uten tanke på egne omkostninger er blant annet det som har inspirert meg. I tillegg har jeg vært opptatt av både kunstens og medienes rolle når demokratiske prosesser synes fånyttes og stadig flere velger seg sin egen virkelighet.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Når bør man gripe inn i en krise? Romanen forsøker om ikke å gi ett svar på spørsmålet, så nyansere flere svar, og leve seg inn i ulike beveggrunner for å handle eller la være når verden er i ferd med å gå under.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Er ikke «skrivesperre» bare en eufemisme for latskap? Jeg har i hvert fall aldri opplevd å stå fast av andre grunner enn at stoffet har vært krevende å skrive eller å gjøre forarbeid til. Det som har drevet meg videre er lesing, alltid lesing, enten det er av store romaner, bygdebøker, myter eller brev. Å lese én god setning kan være nok til å sette i gang et helt kapittel.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg liker å jobbe i små brokker av gangen, først og fremst for å opprettholde konsentrasjonen min, men også fordi jeg tror og håper det vil være merkbart for en leser at jeg aldri kjeder meg.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– I forbindelse med denne romanen har det særlig vært Salman Rushdie og Thomas Wolfe som har virket inspirerende, men ikke minst også Jan Kjærstad. De store lerretene i romanene hans, kompleksiteten i form og fortellerteknikk, er noe å strebe mot.

Nevn én person du håper leser boken?

– Geir Ramnefjell – både for å konsolidere det vi er enige om, men også for at han skal få mer sympati med desperate aktivister, uansett hvor latterlige metodene deres måtte fremstå.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Slekters gang av Jan Kjærstad. På grunn av det svimlende tidsperspektivet romanen byr på. Litteraturhistorien er full av lange (og gode) romaner med relativt korte tidsperspektiv, enten det er snakk om syv hundre sider om en dag i Dublin eller et aristokratisk liv i Paris gjengitt over syv bind, men få forfattere lykkes som Kjærstad med å sette mennesket inn i en «paleontologisk» sammenheng.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Tilintetgjøre av Michel Houellebecq. Ren lystlesning.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Lange turer i skogen. Rydde kalenderen, tømme innboksen for uleste eposter, få unna alle ubetalte regninger, fylle sekken – og så dra av gårde på ubestemt tid, gjerne med den nærmeste flokken min, som består av både to- og firbeinte.