Diktsamling om digitale klasserom, isolasjon og ensomhet under pandemien

­12. mars 2020: Hele landet stenges ned. Hvem kunne sett for seg at noe så vanlig som hverdagen plutselig skulle bli så uvanlig? Yrende liv ble erstattet av stummende stillhet. Klasserom ble byttet ut med nøytrale profilbilder, og stengte dører avløste selskap med venner og familie.

Debutant Erlend Hindrumsen har skrevet diktsamlingen «Ein smak av brente tårer». Den er en skildring av historiene som ikke ble fortalt – som han kaller det: høylytte ord på «mute». Diktsamlingen forteller om hvordan digitale klasserom, isolasjon og ensomhet påvirket unge under pandemien.

– Jeg startet arbeidet under pandemien. Da hadde jeg god tid, og merket at det var en del historier om unge mennesker som ikke ble fortalt. Jeg valgte lyrikkformen fordi det var gøy, og sendte manus til flere forlag, sier Hindumsen.

Modernistisk stil

Tidligere hadde han skrevet fantasy og romaner for unge voksne, som hadde blitt refusert. 

Etter en grundig redigeringsjobb og utallige gjennomlesinger, sendte han den aktuelle diktsamlingen til Lyrikkforlaget. Der fikk han napp.

Foto

Lyrikkforlaget

Selv beskriver han sin lyrikkstil som «modernistisk».

– Stilen er modernistisk, og jeg varierer mellom korte og lange tekster, sier han.

Brente tårer

– Som 2001-årgang var jo du i et uheldig kull under pandemien. Hva var det verste under nedstengningen?

– Det verste var ikke å kunne besøke familie og venner.

– Diktsamlingen heter «Ein smak av brente tårer». Hva er bakgrunnen for tittelen?

– Tittelen er hentet fra et av diktene i boken. Brente tårer symboliserer at det ikke alltid er like tydelig hvordan en person har det. Når vi får en smak av tårene kan vi lettere være der for personen.

Jobber med novellesamling

Til daglig går Erlend Hindrumsen på ingeniørstudiet i Grimstad, men han har aldri pennen langt unna. Helt siden barneskolen har han vært opptatt av å dikte opp nye historier. Det holder han også på med nå.

– «Ein smak av brente tårer» kommer ut 28. februar. Så er jeg i innspurten med en novellesamling, som jeg snart skal presentere for forlagene. Det har vært gøy å jobbe med dikt. Det er annerledes, og krever mye presisjon i forhold til hvilke ord som skal brukes. Det er mye redigeringsarbeid og gjennomlesing, før det blir slik man vil ha det.