– Dette har nok vært den vanskeligste boken jeg har skrevet

­

Hva handler romanen om?

– Elskede Emilie starter med at noen ungdommer finner et avhugget hode i en søppelcontainer bak den lokale matbutikken. Da politioverbetjent Håkon Haakonsen ved Sandefjord politikammer får se hodet, kjenner han straks igjen mannen. Det er pappaen til lille Emilie, som han traff da hun mistet moren sin i en ulykke, bare fire år gammel. Nå er Emilie atten. Men hvor er hun? Er hun også drept?

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– I romanen følger vi Emilie fra hun er fire til hun er atten. Fra hun var et uskyldig barn, til en ikke fullt så uskyldig tenåring. Jeg tror mange – ikke bare jeg – vil kunne kjenne seg igjen mange av følelsene hennes, selv om jeg håper de fleste har en mindre komplisert oppvekst.

– I tillegg har jeg hentet inn noen faktiske hendelser, både fra nasjonale aviser og mer lokalt i Sandefjord. Virkeligheten er full av historier...

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg vil først og fremst at romanen skal være spennende, men hvis den også åpner for noen refleksjoner, blir jeg ekstra glad. Om arv og miljø, hvorfor vi blir som vi blir, og ikke minst, hva som kan skjule seg bak sjarmerende fasader ...

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Dette har nok vært den vanskeligste boken jeg har skrevet. Både på grunn av at historien tidvis har vært tøff å leve seg inn i, og på grunn av at jeg hadde noen måneder med long-covid underveis.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg er nok ganske kjedelig når jeg skriver. Her er verken røkelse eller rødvin, det går mer på selvdisiplin og en god porsjon stahet. Og så får jeg litt ekstra motivasjon når jeg en sjelden gang får følelsen av at jeg har skrevet noe virkelig bra. Jeg er ganske selvkritisk, så det skjer dessverre ikke så ofte, men det er desto deiligere de gangene det skjer.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Jeg lar meg stadig inspirere av gode forfattere, på forskjellig vis. Sara Stridsbergs fantastiske språk. Torkil Damhaugs og Karin Fossums psykologiske innsikt. Jørn Lier Horst selvdisiplin og stayerevne. Unni Lindell og Trude Teiges evne til å skape spenning. Caterina Cattaneo og Kristine Hardeberg som rørte meg til tårer med bøkene De uskyldige og Jeg sluttet å telle dager. I tillegg elsker jeg gode noveller, og drømmer om en dag å skrive en virkelig god novellesamling selv.

Hvis debutant: Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Dette er min tiende bok, så jeg er ingen debutant. Men jeg visste egentlig at jeg skulle bli forfatter da jeg var 11 år. Det tok bare cirka 30 år før det virkelig skjedde ...

Nevn én person du håper leser boken?

– Jeg ønsker meg ikke én leser, men mange :-) Derfor hadde det vært gøy om en anmelder fra en av de landsdekkende avisene hadde oppdaget og likt Elskede Emilie (men jeg lover å ikke ta en Stordalen, uansett resultat ;) )

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Jeg synes ofte både media og bokhandlere flyr litt mye i flokk, og skulle ønske at mange flere ville lese litt utenfor bestselgerlistene. Bare på forlaget mitt – Forlagshuset i Vestfold, har vi flere spennende utgivelser nå, blant annet nye krimbøker skrevet av Bjørn Bottolvs, Espen Skjerven og Lars Helle. Alle tre har mange gode utgivelser bak seg, og de hadde fortjent langt flere lesere.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg trodde jeg hadde lest alle Unni Lindells voksenbøker, men oppdaget nylig at jeg hadde gått glipp av novellesamlingen Min mor har en saks i ryggen. Så den ligger og roper på meg akkurat nå.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Å lese, skrive og reise.