– Dette er mitt lille innspill i debatten som bare går og går og ikke vet hvor den vil

­

Hva skriver du dikt om?

– dopamin handler i stor grad om livet i lys av en ADHD-diagnose.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– I denne diktsamlingen har jeg stort sett hentet stoff fra eget liv og egne erfaringer. Noe løgn og overdrivelser finnes, det samme gjelder underdrivelser.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Diktformen passer stoffet og diagnosen. Grenseløs som den er, men med et iboende behov for faste rammer.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Det å ha en diagnose som ADHD, er for min del å konstant føle på et slags utenforskap. Utenforskap er kanskje det jeg formidler her. Stort, smått, tragisk, trist og morsomt.

Er det et av diktene dine du vil dele?

mamma vekte meg
pakket ranselen
sjekket leksene
løste mattestykkene
jeg ikke fikk til selv
pappa slapp meg av ved skolegården
jeg gikk hjem på egenhånd

– Jeg har mye å takke foreldrene mine for, men det viktigste de lærte meg var ikke det de lærte meg, men det de faktisk hjalp meg med, som jeg ikke klarte selv. Som min psykiater sa da jeg mente de hadde skjenket meg en drøss med bjørnetjenester i oppveksten. Tull, sa han. De reddet deg.

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– Jeg skriver ned diktene når de kommer, og de kommer ofte rekende på en fjøl. Deretter pusser jeg litt på dem, klipper ut og limer inn. Jeg har ikke tålmodighet til å flikke på noe jeg anser som ferdig over lengre tid.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Jeg vil at alle skal lese denne diktsamlingen.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli en best mulig dikter?

– ADHD-diagnosen er en mur jeg tror jeg må klatre over, men plutselig er jeg på andre siden gjennom en tunell jeg har gravd med en teskje fra fengselskantina. Etter muren er det en ny mur, denne er for høy til å klatre over og teskje funker ikke på betonggulv. Plutselig er jeg på andre siden, jeg har sprengt meg et hull. Etter denne nye muren er det også en mur og slik går dagene.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din?

– Ingvil Kjerkhol. Da dette er mitt lille innspill i debatten som bare går og går og ikke vet hvor den vil. Btw: Jeg håper også samlingen finner veien til alle fengselsbibliotekene i landet vårt.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese?

– Les Thure Erik Lund!