– Det viser seg at flere av disse rådene virker mot sin hensikt og er direkte skadelig
Andreas Stien-Leenderts (42)
- Yrke: Lærer
- Utdannelse: Allmennlærer
- Bosted: Oslo
- Aktuell med boken: «Skolen er ikke for alle»
- Forlag: Cappelen Damm
Hvorfor har du skrevet denne boken?
– Jeg vil få frem at skolen de siste 20 årene, etter det såkalte PISA-sjokket i 2001, har vært preget av overdreven måling og vurdering. Jeg har sett hvordan dette har påvirket både elever og lærere etter 17 år som lærer selv. Jeg ønsker å forklare hvordan vi har fått den skolen vi har i dag, og hva vi må gjøre for å forandre skolen.
Hva er de viktigste poengene som kommer frem?
– Den målstyrte og testorienterte konkurranseskolen har ikke gitt bedre faglige resultater, men de psykiske problemene og skolestresset blant elevene har økt, og stadig flere barn og unge utvikler ufrivillig skolefravær (skolevegring). Til tross for 1359 flere timer på skolen siden 1997, noe som tilsvarer to ekstra skoleår, står resultatene på stedet hvil.
– Jeg skriver om seksårsreformen (da 6-åringene kom inn i skolen i 1997), og setter den tidlige skolestarten og den brå overgangen mellom barnehage og skole i sammenheng med utfordringene mange elever har i dag.
Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?
– Jeg vier stor plass til ufrivillig skolefravær, og drøfter tiltak og råd som har vært vanlig å gi i disse sakene. Men det viser seg at flere av disse rådene virker mot sin hensikt og er direkte skadelig for elevene. Jeg har hentet inn foreldrestemmene og stemmer fra fagmiljøer som ikke har blitt lyttet godt nok til.
Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?
– Jeg leste igjennom lange utredninger og stortingsmeldinger fra flere tiår tilbake for å finne ut hvordan vi endte opp med den skolen vi har. Det var utfordrende og tidkrevende, men lærerikt. Jeg har forsøkt å presentere dette på en lettfattelig måte. Boka er skrevet for allmennmarkedet, og den kan leses av både foresatte, skolefolk, politikere og alle som er interessert i skole.
Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?
– Jeg skrev boka mens jeg hele tiden var i jobb som lærer, noe jeg fortsatt er. Derfor måtte jeg sørge for å være disiplinert og planlegge tidsbruken godt. Jeg sto gjerne opp kl. 04.30, dro på jobb og skrev deretter hele ettermiddagen og kvelden. Jeg har ellers vært opptatt av å være svært grundig med kildematerialet. Jeg ønsket å skrive en bok som skulle være en lærerstemme i den pågående debatten om en nødvendig kursendring for skolen.
Hva vil du oppnå med boken?
– Jeg ønsker et systemskifte i norsk skole. Jeg ønsker også at lærere skal se at vi lærere kan ytre oss og fortelle om skolen slik vi opplever den. Skolen har vært, og er kanskje fortsatt, preget av svak ytringskultur hvor lærernes systemkritikk i for liten grad har blitt tatt på alvor.
Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?
– Jeg håper at leseren ser at det beste for elevene er en skole som ikke er preget av hyppig testing og vurdering, men en helhetlig læring som ivaretar hele mennesket, alle skolens fag og samfunnsoppdrag. Det er spesielt de praktisk-estetiske fagene som har blitt satt i skyggen. Jeg vil at leseren skal oppdage at skolen i dag går hånd i hånd med et samfunn preget av konkurranse, og det er nettopp denne konkurransen skolen må tre ut av snarest mulig. Skolen skal være et sted for læring, ikke for usunn måling.
Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?
– Jeg ønsket å få frem lærerens stemme i skoledebatten. Lærestemmen har vært lite inkludert når det snakkes om skole, men læreren sitter med viktig kunnskap om hva som foregår på innsiden. Det er læreren som tilbringer timevis med elevene hver dag og ser hvordan føringene politikerne legger, påvirker hverdagen i klasserommet. Jeg ville fortelle om skolen ut fra mitt perspektiv som lærer på barnetrinnet.
Kan du nevne én person du håper leser boken?
– Kunnskapsminister Tonje Brenna. Fordi hun har muligheten til å styre skolen i en ny retning. Hun har nedsatt flere utvalg som skal se på skolens vurderingssystemer, opplæringslov, seksårsreformen og hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert. Jeg belyser alt dette i min bok, og jeg håper at Brenna vil se på mine synspunkter. Vi må bort fra en skole som har blitt pådyttet et snevert læringssyn, og lærerne må ta tilbake det helhetlige perspektivet på læring.
Hvilken bok vil du anbefale andre å lese?
– Kan jeg få anbefale to? Det store skoleeksperimentet av Simon Malkenes fordi den gir et grundig innblikk i hvordan forholdene har vært i Osloskolen. Av skjønnlitterære bøker må det bli Stoner av John Williams. Vakkert, rett og slett!
Hvilken forfatter har betydd mye for deg?
– Astrid Lindgren. Jeg har vokst opp med hennes fortellinger både i bokform og på TV. Lindgrens evne til å skrive for barn og unge om vanskelige temaer er inspirerende. Jeg fikk som 11-åring gleden av å møte henne personlig da hun satt i salen på premieren da jeg spilte Tommy i Pippi i Langstrømpe på Det Norske Teatret i 1992. Det gjorde meg ikke noe mindre fan av hennes bøker.
Hvis du måtte velge?
Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård
Espresso – Filterkaffe
Musikk – Podkast
Avis på papir – Avis på nett
Dagens Næringsliv – Klassekampen
Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen
Lese bok – Høre bok
Sakprosa – Skjønnlitteratur
Film på kino – Film hjemme
Ved sjøen – På fjellet