– Det var et stort hull i historieskrivingen

­

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Det var et stort hull i historieskrivingen. Både arbeiderbevegelsen og kirken var svært viktige i å forme det moderne Norge, men forholdet mellom dem har aldri vært ordentlig undersøkt. «Arbeiderhistorie» og «kirkehistorie» har tvert imot langt på vei fungert som lukkede områder.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Fra gammelt var det uenighet om arbeiderbevegelsen og kirken har stått for gjensidig utelukkende samfunnsvisjoner, eller om visjonene reelt sett har vært sammenfallende, eller i hvert fall overlappende. Mellomkrigstida var preget av konflikt og spenninger, men under okkupasjonstida oppstod det samarbeid i den felles motstanden mot nazismen.

– Mange på kirkelig hold håpet at det gode samarbeidet kunne fortsette inn i etterkrigstida, og tenkte seg at en mer selvstendig kirke kunne fungere som en partner og et korrektiv for statsmakten. Innad i arbeiderbevegelsen var det ulike syn, men etter hver seiret de kreftene som betraktet religion som noe som måtte kontrolleres politisk, og som så på statskirkeordningen som et redskap for å få dette til. Dette kom til å legge sterke føringer på forholdet fra midt på 1950-tallet.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Det er mye nytt stoff om diskusjonene internt i arbeiderbevegelsen. For eksempel er det nok ukjent for de fleste at selv det offisielt ateistiske NKP åpenlyst fridde til kristne velgere i den første etterkrigstida. Det har heller ikke vært godt kjent hvordan noen elementer i arbeiderbevegelsen forsøkte å utnytte den skepsisen mange følte overfor «indremisjonen», eller at en prinsipiell kritikk av selve velferdsstatskonseptet preget viktige deler av Kristen-Norge på 1940- og 1950-tallet.

– Boka kaster også lys over hvilke følger forholdet mellom kirken og arbeiderbevegelsen fikk for rikspolitikken og partistrukturen, særlig ved at Kristelig Folkeparti ble skjøvet i konservativ retning.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Den største utfordringen er nokså prosaisk, den er nemlig at det har vært vanskelig å finne tid nok til å arbeide sammenhengende med prosjektet. Boka har derfor vært under arbeid i mange år. Ellers var selve omfanget av oppgaven en bremsefaktor. «Arbeiderbevegelsen» og «kirken» er nokså diffuse og delvis overlappende størrelser som teller svært mange mennesker. Da blir det vanskeligere å vite på forhånd akkurat hvem det for eksempel er nyttigst å prøve å spore opp privatarkiver og korrespondanse etter. Det er jo ikke nødvendigvis dem man har hørt om fra før.

Hva vil du oppnå med boken?

– Det er lett å svare på. Jeg vil at den skal hjelpe leserne til en dypere forståelse av dagens norske samfunn og en mer informert samfunnsdebatt. Ellers vil historikere gjerne knuse myter og utfordre inngrodde forestillinger, og det håper jeg å få til.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Vel, et mindre sjablongmessig bilde av spenningsfeltet mellom livssyn og politikk enn det man ofte støter på, mer realkunnskap og færre fordommer.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Jeg vil ikke nevne navn. Men det er atskillige som har bastante meninger om forholdet mellom politikk og livssyn i kombinasjon med nokså liten kunnskap om det.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese?

– Jeg tror jeg slår et slag for historiefaget og anbefaler fagfellen Arthur Marwicks gamle innføringsbok The New Nature of History: Knowledge, Evidence, Language. Man behøver ikke være enig i alt han skriver, men den gir på mange måter et sunt og tenksomt syn på fagets muligheter og rammebetingelser.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg?

– I en helt annen gate: Jeg har faktisk jobbet med J.R.R. Tolkiens forfatterskap på ulike måter i mer enn 45 år. Det er ikke så lett å forklare hvorfor i få ord, men det har nok blant annet å gjøre med hans evne til å svare på moderne menneskers behov for røtter og identitet, og til å formidle tydelige og svært ærlig mente verdier.