– Det er en av de absolutt flotteste historiene jeg vet om

­

Hva handler novellen om?

– Som vi forlater våre skyldnere er tre novelletter (altså langnoveller) med tematikk spunnet rundt det 10. bud. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle. Dette er en serie Vigmostad & Bjørke står bak der norsk forfattere skriver skjønnlitterært om de forskjellige budordene.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive den?

– Som nevnt ble jeg spurt om å levere en bok i serien til Vigmostad & Bjørke, når det er sagt så er jeg jo, med min oppvekst i en pinsevennmenighet i bygda Granli utenfor Kongsvinger, nærmest selvskreven i en slik serie. De tre novellettene dreier seg alle rundt det 10. bud, der tre menn (eller to menn og en gutt) hvert på sitt vis møter problemer med å begjære noen man ikke burde begjære. Alle novellettene er fri diktning, men miljøet er virkelig nok.

Hva vil du formidle med novellene dine?

– At i menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager, at veien blir til mens man går og at hadde det ikke vært for mørket så ville ikke stjernene kunnet skinne så klart. Som alltid – i det jeg skriver – handler Som vi forlater våre skyldnere om mennesker som blir satt i en vanskelig situasjon og så forsøker å løse dette på både ømt og klønete vis. I den ene novellen henvises det til Frédéric Chopin som komponerte en samling mazurkas som en samtidig musiker kalte «kanoner under roser», slik ønsker jeg at mine noveller skal være også.

Blir novellene dine til på kort tid etter at du får en idé, eller kan du snekre på en novelle i flere år?

– De fleste novellene blir til på kort tid, dog sjelden slik «Hele veien hjem» fra Jern & Metall som jeg skrev på en ettermiddag. I den motsatte enden av skalaen finnes «Slik skal hus bygges» fra Når Plutselig En Natt, den novellen brukte jeg ti år på å få ferdig. Hver gang jeg jobber med en ny novellesamling pleier det å gå ganske fort, etter at jeg har skrevet de tre første og begynner å ane konturene av et tema.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Det vet jeg ikke. Kanskje at jeg alltid skriver kronologisk. Selv om jeg sitter fast i kapittel 4 på en roman, og vet hvordan kapittel 5 skal være, klarer jeg ikke å gå videre før jeg er fornøyd med fjerde kapittel. En annen ting, i hvert fall når jeg skriver noveller, er at jeg veldig ofte «bare» trenger tre gode åpningssetninger for å sette meg ned og skrive.

Hvorfor novelle og ikke roman?

– Fordi – siden temaet var satt fra forlagets side – ville jeg heller skrive tre novelletter om temaet, enn en roman. Jeg tenkte at en roman – fra meg – om dette temaet fort ville blitt forsert, og ikke preget av den samme skrivegleden som jeg brått ble fylt av da jeg begynte på denne boka.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig forfatter?

– Det er det tilnærmet umulig å svare på, fordi svaret ofte varierer etter humøret mitt og hvor god tro jeg har på egen skriving, men det er vanskelig å komme unna bestefar, Ernest Hemingway, Gabriel Garcia Marquez, Garrison Keillor, James Lee Burke, Richard Ford, Flannery O'Connor og Annie Proulx, alle på hvert sitt vis.

Nevn én person du håper leser boken, og hvorfor?

– Øystein Karlsen slik at han kan lage en god film med litt mer menneskevirkelige karakterer enn den siste hitserien hans.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese, og hvorfor?

– Det er vel ikke noe menneske i hele verden som kan anbefale bare én bok!! Men la gå, Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel Garcia Marquez. Det er en av de absolutt flotteste historiene jeg vet om, og slik jeg ser det, har den tidenes beste åpning på en roman, samtidig som den blir toppet av slutten. Bedre har jeg aldri sett noen skrive.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– På nattbordet mitt ligger det alltid mange bøker, uten at det betyr at jeg leser alle. Nå (som alltid) ligger Bibelen der, samt Why Patti Smith matters av Caryn Rose, Mesternoveller i utvalg av Gordon Hølmebakk, Madness av Roald Dahl, Anarchy in the UKR av Serhij Zjadan og Jim Harrisons samlede dikt.