– Denne lille bygda har absolutt alt som skal til for å skape en nervepirrende stemning

­

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Det korte svaret på det, er: Rømskog. Denne lille bygda har absolutt alt som skal til for å skape en nervepirrende stemning. Bare smak på stedsnavnet! RØMSKOG. Ingen gatelys. Bare en lang, smal vei som slynger seg gjennom den spede bebyggelsen som ikke består av annet enn trær og spredt bebyggelse.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Jeg «preker» aldri i bøkene mine. Det eneste jeg har fokus på, er å fortelle en god historie.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– En karakter ved navn Kristian Bolstad får veldig mye plass i denne historien. Bolstad er podkastjournalist, og det å skrive på denne måten, altså å «snakke til leseren», er ganske annerledes enn den vanlige fortellerteknikken. Det tilfører historien et helt nytt lag, og under skriveprosessen var det nesten som at jeg skrev om en ekte sak.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– I grunnen ingen. Jeg er heldig og kjenner mange med spisskompetanse innen forskjellige områder, og for dem er (heldigvis) ingen spørsmål for dumme.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Nei, det tror jeg ikke. Men med årene har jeg funnet ut at jeg er mest effektiv grytidlig. Aller helst fra klokka fem på morgenen til rundt elleve–tolv.

Hva vil du oppnå med boken?

– At leseren tenker at neste bok ikke kan komme fort nok.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Det må være at leseren tenker: «Å. Selvfølgelig var det dét som var morderen … Det burde jeg skjønt.»

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Kommer ikke på en spesifikk person jeg virkelig håper skal lese. Sukk, for et kjedelig svar.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese?

– Innbyggertall: 1280 av Jim Thompson. For bedre enn det blir det ikke.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg?

– Harlan Coben. Det var han som fikk meg til å våge å forsøke å skrive krim. Rett og slett fordi han fikk det til å virke enkelt. Der tok jeg feil. Det var – og er – alt annet enn enkelt, men jeg tenker at om det ikke ser ut som om forfatteren har anstrengt seg veldig, så er det bra; da vet forfatteren hva han/hun driver med. Og det vet Coben.