– De er inspirert av livet: mitt eget, noen jeg kjenner eller ting jeg leser, hører og ser

­

Hva handler novellen om?

– Den røde tråden i novellesamlinga er varslinger, både i formelle og mer private sammenhenger. Jeg skriver om hvor krevende det er å si ifra om uholdbare situasjoner. Om ledere som er mer opptatt av å holde egen rygg fri enn å ta tak i problemene de har ansvar for å løse. Dette kan for eksempel føre til at et varsel blir omdefinert til noe annet, og at den som varsla ender opp som problemet. Den lengste novellen handler om uønsket skolefravær og om hvordan et foreldrepar føler seg tvunget til å opprettholde «en god dialog» med skolen som dattera etter hvert finner det umulig å gå på.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive den?

– Såkalt skolevegring (jeg liker ikke ordet, det skyver ansvaret over på eleven) skrives det om i media nærmest daglig. Alle novellene mine er inspirert av livet: mitt eget, noen jeg kjenner eller ting jeg leser, hører og ser. Det betyr ikke at tekstene er dokumentariske. Dette er jo skjønnlitteratur.

Hva vil du formidle med novellene dine?

– Jeg er opptatt av det skjøre og skakke i menneskelivet. Det som er vanskelig på grunn av og vakkert på tross av. Det handler om håpet som alle hyller, men som jeg tror mange av oss bærer på altfor lenge. Noen ganger er det sunnere å sette det fra seg og heller gå en annen vei. Jeg vil vise fram den farlige cocktailen det er å blande kunnskapsløshet med maktarroganse. Og jeg vil formidle hvordan humoren ligger på lur og kan piple fram overalt.

Blir novellene dine til på kort tid etter at du får en ide, eller kan du snekre på en novelle i flere år?

– Det varierer. Som oftest bruker jeg lang tid, gjerne flere år. I den grad jeg hadde en ide når jeg begynte, endrer denne seg som regel radikalt i løpet av skriveprosessen.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg starter alltid dagen med ei lita skriveøkt. Bare en halvtimes tid før noen rekker å kludre til tankene mine. Jeg skriver seinere på dagen også, men den første halvtimen er gull verdt. På reise eller ferie tar jeg skriveøkta i senga.

Hvorfor novelle og ikke roman?

– For meg befinner novellen seg i skjæringspunktet mellom diktet og romanen, og jeg synes den tar opp i seg det beste fra disse sjangrene. Som poesien krever den et reinskåret, meningstett språk. Samtidig kan en novelle utbre seg over både sider og tider, som en miniroman.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig forfatter?

– Jeg er veldig takknemlig for de to årene jeg fikk på forfatterstudiet i Tromsø. Liv Lundberg ledet studiet da, og både hun, medstudenter og gjesteforelesere ga meg mye å ta med videre. Fra sistnevnte kategori har jeg lyst å trekke fram Staffan Söderblom. Han så både tekster og forfattere tydeligere enn de fleste. Siden den gang har redaktøren min, Kari Joynt, blitt svært viktig for meg. Hun kommer alltid med kloke og inspirerende tilbakemeldinger.

Nevn én person du håper leser boken?

– Jeg håper noen i skoleverket som har innflytelse på hvordan elever med ulike utfordringer blir møtt, leser boka.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese, og hvorfor?

– Åh, det er et vanskelig spørsmål! Det finnes så mange å trekke fram. Ei bok som gjorde sterkt inntrykk på meg allerede på videregående, var Animal Farm av George Orwell. I vår så jeg den igjen som teaterstykke på Rogaland Teater, og historien føltes mer aktuell enn noensinne. Det er jo en satirisk tekst som blant annet handler om hvordan maktmisbruk maskeres under en from ideologi. Det er fra denne boka vi har utrykket: «All animals are equal. But some are more equal than others».

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg har akkurat lest ferdig Gjestene av Agnes Ravatn. Det føltes som en passende tekst å lese på hytta. Ravatn skriver som vanlig presist, klartenkt og morsomt.