– Rimtettheten i rap er så stor at vi trenger nye begreper for å beskrive den

­

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Boka er en vitenskapelig antologi med åtte bidragsytere, og i tillegg har den en enquête (spørreundersøkelse) med seks deltakere. Temaet er flow og rap-lyrikk. Vi har skrevet den for å vise at det finnes mye god språkkunst og fremføringsteknikk i rap-musikken. Rap-lyrikk er den mest utbredte form for lyrikk i det 21. århundret, og den betyr mye for mange.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Det overordnede poenget er at rap ikke bare et et kulturfenomen, men en kunstform med musikalske, rytmiske, fremføringsmessige og poetiske særtrekk. Derfor undersøker vi rappens estetikk og prøver å forstå hva dyktige rappere faktisk gjør, og hvorfor de får det til å høres fett ut. Retter man for eksempel oppmerksomheten mot flowen, altså samspillet mellom musikalsk og verbal rytme, oppdager man at det finnes mange ulike flow-stiler og at disse kan være svært sofistikerte. Rapperne har dessuten revitalisert kunsten å rime, noe vi ser lite av i den modernistiske skriftlyrikken.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Hvert kapittel byr på interessante synpunkter, og det vil føre for langt å nevne alle her. Når det gjelder flow, ligger flere av bidragene i forskningsfronten. Et interessant funn går på forholdet mellom tale, sang og rap. Rap er verken tale eller sang, men noe midt imellom, som henter elementer fra de to andre. Rappens «melodi» beveger seg gjerne mellom et høytone-, et mellomtone- og et lavtonenivå, i et mønster som ligger nærmere vestnorsk enn østnorsk. Et annet funn er at rimtettheten er så stor at vi faktisk trenger nye begreper for å beskrive den. Her kommer tradisjonell metrikk til kort.

Hva vil du oppnå med boken (foruten at flest mulig leser den)?

– At studenter, lærere og andre interesserte blir oppmerksomme på de musikalske, fremføringsmessige og lyriske kvalitetene som finnes i rap. Rappen er en arena for samfunnskommentar og selvhevdelse, men også for refleksjon, identitetssøking, fellesskap, språklek og humor. Jeg tror rap kan være en god inngang til studiet av lyrikk i skolen.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Noen aha-opplevelser som gjør at han, hun eller hen lytter til rap på en ny måte etter å ha lest boka.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– En litteratur- eller musikkstudent som etter endt lesning tenker: Dette vil jeg skrive en masteroppgave om! Da er noe satt i gang.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Korona og andre uheldige omstendigheter førte til at flere av de opprinnelige bidragsyterne måtte trekke sine kapitler, noe som gikk ut over det nordiske perspektivet. Vi skulle gjerne hatt mer om svensk, finsk og samisk rap.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor (sett bort fra din egen)?

– Det norrøne diktet «Voluspå», som handler om verdens skapelse, undergang og gjenoppstandelse. Det viser hvordan de/det fortrengte (jotnene) vender hevnende tilbake - men det gir også håp om en bedre fremtid.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Den franske renessanseforfatteren Michel de Montaigne fra slutten av 1500-tallet. Han oppfant en ny sjanger - det subjektive essayet - hvor han utfoldet en tvisynt, uortodoks og humanistisk tenkemåte. En vaksine mot forstokket selvrettferdighet.

Hvis flere forfattere: Hvordan jobbet dere sammen om bokprosjektet?

– Vi har vært tre redaktører: Even Igland Diesen, Kjell Andreas Oddekalv og meg selv. Vi har invitert med de andre bidragsyterne og gitt tilbakemeldinger på tekstene deres, i samarbeid med dyktige forlagsredaktører i Scandinavian Academic Press. De andre forfatterne er Jan Kristian Hognestad, Jakob Schweppenhäuser, Claus K. Madsen, Niklas Ilsted Smith og Fredrik Marcussen. Vi har hatt to fysiske samlinger og ellers kommunisert gjennom Zoom. Redaktørsamarbeidet har vært en fornøyelse.

Hvis debutant: Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?

– Jeg er ikke debutant, men lyst-aspektet lå i ønsket om å lære mer om rap, både når det gjelder de musikalske og språklige aspektene. Mitt eget bidrag handler om den engelske rap-poeten Kae Tempest, som jeg har lyttet til i flere år. Jeg er en av lederne for Forskningsgruppen for sanglyrikk (med base i Universitetet i Agder), og i denne gruppen er det flere dyktige rap-forskere som det har vært interessant å samarbeide med.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Det går over.