Andrea Bræin Hovig: – På en eller annen måte skriver jeg alltid om barn som hjelper barn

­

Hva handler romanen om?

– Ellen er en sjenert 13-åring som noe motvillig må tilbringe sommeren hos pappa, på hans hytte i Sverige. Det blir en sommer hvor alt endrer seg for Ellen. For ikke bare skjønner hun at pappa ikke er som alle andre pappaer. Han bærer også på hemmeligheter. En dag materialiserer den største hemmeligheten av dem alle seg på hytta, og plutselig er ikke verden den samme lenger.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– På en eller annen måte skriver jeg alltid om barn som hjelper barn. I vår samtid er det mange familievarianter, og jeg forsøker å skrive sant og gøyalt om det. Hvis foreldrene dine ikke fungerer optimalt for deg; kanskje du kan søke deg til andre for å få den omsorgen vi alle trenger? Hjelpen og støtten kan finnes utenfor den såkalte kjernefamilien.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Tja. Jeg har ingen overhengende plan utover det å forhåpentligvis tilby leseglede. Jeg håper at boka er engasjerende, og at målgruppa gidder å lese en bok. Det er jo virkelig ingen selvfølge.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Jeg hadde skrivesperre så og si hele tiden. Jeg la boka på is hundre ganger. Akkurat som under arbeidet med min forrige roman «Vanessa Svartmo» mista jeg motet flere ganger underveis. Min tålmodige redaktør Fredrik Di Fiore har vært helt fantastisk. Uten ham hadde jeg aldri fått utgitt disse to romanene, tror jeg. Mye sutring og selvsensur fra min kant.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Jeg leser primært skandinavisk samtidslitteratur, for alle aldre. Jeg har tre lesende barn, og jeg blir takknemlig overfor alle barne- og ungdomsforfattere som skriver bøker barna mine fryder seg ved å lese. Når barna mine forsvinner inn i en bok, inspireres jeg til å skrive bra for barn og unge. Jeg blir både inspirert og motløs av å lese gode forfattere.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg vet jo ikke hvordan så mange andre forfattere jobber, så jeg svarer sikkert helt uoriginalt på disse spørsmålene. Jeg finner karakteren først, egentlig akkurat slik jeg arbeider som skuespiller. Jeg går inn for å kjenne min hovedperson så godt at jeg kan kaste henne inn i de mest bisarre situasjoner og likevel vite eksakt hvordan hun vil reagere. Mine tekster er drevet fram av emosjoner mer enn av plott og handling. Da jeg leste inn boka mi som lydbok skjønte jeg at jeg hadde skrevet en film. Mitt virke som filmskuespiller lever tydeligvis sterkt i meg når jeg skriver.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Min målgruppe leser jo ikke så veldig mange bøker. Så jeg ønsker helt ærlig å takke hver enkelt leser personlig. Det vil nok være overkommelig. 

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– I sommer har jeg lest dagbøkene til Etty Hillesum. Noe mer forandrende og åpnende har jeg ikke lest siden Åsa Linderborgs «Mig äger ingen». Jeg ønsker å starte en Etty Hillesum-bevegelse.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg leser som oftest flere bøker på en gang. Akkurat nå holder jeg på med «Djävulsgreppet» av Lina Wolff, og «Bröd och mjölk» av Karolina Ramqvist.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Jeg er veldig glad i å gå på kino, og har alltid sett minst én film for lite.