Trude Teige: – Har ikke sett meg tilbake

­I år er det 20 år siden Trude Teige slapp debutromanen, den episke fortellingen «Havet syng». Den travle nyhetsjournalisten var hjemme i barselpermisjon med tvillinger da hun fant tid til å skrive fram sin første bok, og det at hun hadde til sammen tre småbarn hjemme satte ingen stopper for videre skriving. Nå veksler hun mellom å skrive krim og historiske romaner, og hun har aldri angret på at hun etter hvert sluttet i TV2-jobben for å bli forfatter på heltid.

Men det har vært en prosess, sier hun til NTB.

– Det var egentlig ingen drøm for meg å bli forfatter, lenge trodde jeg at jeg bare hadde den ene boken i meg, som var inspirert av min egen tippoldemor. Jeg skrev i stjålne øyeblikk og fortsatte som nyhetsanker, programleder og politisk reporter, sier Teige.

Foto

Forfatter og journalist Trude Teige har et stort lesende publikum. – Det er rart at jeg som er så pysete begynte å skrive krim, sier hun. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I 2009 utga hun sin første bok i krimsjangeren. Ideen kom i kjølvannet av den såkalte barnehjemsskandalen: Norske medier rullet opp hjerteskjærende historier om overgrep og omsorgssvikt blant de 40 000 barna som ble plassert på barnehjem og institusjoner etter krigen og fram til 80-tallet.

– Jeg tenkte ut plottet til en samtidsroman, med dette som bakteppe. Men et stykke ut i skrivingen så jeg potensialet for et krimplott. Som dreven krimleser holdt jeg imidlertid litt igjen, jeg fryktet en sjanger som for meg virket litt komplisert.

Foto

Trude Teige utforsker behovet for hevn i helt ferske «Løgnere». Foto: Aschehoug

Men ryktene om at Teige tygget på en krim lekket ut, og Aschehoug tok kontakt. Kunne de få lese det hun hadde på gang?

– Jeg var nølende, men snart var det gjort. Boka «Noen vet» utkom til mye omtalte, og jeg var plutselig blitt krimforfatter!

Inspireres av virkeligheten

Forfatterlivet omtaler Teige som en privilegert tilværelse, med frihet til å disponere tiden som hun vil. Men nå og da kan hun saktens kjenne på et savn etter å stå midt i «nyhetsstormen». Lite kan måle seg med kicket det gir å lede en direktesending, fastslår hun.

– Men på den andre siden: Lite kan måle seg med friheten man har i forfatteryrket. Som forfatter har jeg også fått utrolig mange gode kolleger, vi unner virkelig hverandre alt godt. Overgangen fra TV-bransjen til forlagsbransjen var faktisk litt sjokkartet. Jeg var så vant til spisse albuer, men så sto forlagets folk der og spurte meg: Hva kan vi gjøre for at du skal ha det bra som forfatter.

Teige får fortsatt bruke journalisten i seg, forteller hun.

– I hver krim ønsker jeg å vise fram skyggesider og skjevheter i samfunnet. Journalisten i meg graver og finner godt med inspirasjon i historier fra virkeligheten.

Nylig utkom Teiges sjuende Kajsa Coren-bok, «Løgnere». Selv synes forfatteren heltinnen hennes, en hardtarbeidende journalist, er ganske lik seg fra den gangen hun først så dagens lys på skjermen foran henne, i 2009.

Foto

Trude Teige var godt kjent fra TV-skjermen da hun påbegynte karrieren som forfatter. Nå skriver det tidligere nyhetsankeret på fulltid. – Jeg kan savne kicket du får når du skal gå direkte, medgir hun. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Da jeg skrev fram Kajsa, ville jeg ikke ha en alkoholisert og problemforfulgt krimhelt som slet med personlige relasjoner. I stedet ville jeg skape en helt vanlig dame, en du og jeg kan identifisere oss med. Hun lever et vanlig liv, og kaver med skilsmisse og brystkreft – og bekymringer for familien.

I den nye boken møter vi Kajsa når hun lager en dokumentarfilm om venninnen, Anki, som hevder at hun er blitt voldtatt hjemme i sin egen seng. Et mystisk gammelt skjelett, og at Anki etter hvert forsvinner, er noen av ingrediensene.

Absurd

– Spenning er selvsagt viktig når du skriver krim. Men jeg vil gjerne at den som leser skal få noe mer. I denne helt nye fortellingen skriver jeg blant annet om kvinner som overgripere, om pillemisbruk og om hevnlyst. Jeg har også ønsket å nærme meg gjerningspersonen, skape en forståelse av at en dårlig start i livet i noen tilfeller legger grunnlaget for handlinger som for de fleste av oss virker helt uforståelige.

– Det er en klisjé, men mange lovbrytere har ødelagte barndommer som utgangspunkt når de starter på voksenlivet.

At det noen ganger kan være absurd å være krimforfatter, forteller en episode på hjemmefronten om. Teige kom hjem og fortalte gledestrålende at research hadde satt henne på sporet av en måte å ta livet av noen på, en metode som ikke etterlater spor. Akkurat denne «oppdagelsen» ble viktig for krimplottet hun skrev på.

– Jeg var veldig glad og lettet over dette «funnet», men mannen min så rart på meg – og sa: Du er klar over at dette er en veldig merkelig samtale.

Forfatteren medgir at det etter fordyping i mørke og galskap kan være godt å veksle til de historiske romanene hun også er blitt så kjent for. Ikke minst ble «Mormor danser i regnet» fra 2015 en bestselger som selger bra – i mange land.

– Den romanen jeg skriver på akkurat nå, er i det historiske segmentet, og da er det igjen et stykke ukjent krigshistorie jeg nøster i. Flere ganger har jeg fått gode tips fra leserne mine, og denne kommende boken er resultatet av et slikt tips. Mer kan jeg ikke røpe, sier Teige, og legger til:

– Det var kanskje mennenes krig, men det er utallige historier som venter på å bli fortalt om kvinnenes bragder. Det er historier som jeg synes det er på høy tid at vi blir opplyst om – og som det er svært meningsfylt å få belyse.