Kongelig bok om Olav V: – Et menneske dømt til ensomhet

­

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Fordi jeg ble alvorlig nysgjerrig på hvem kong Olav V av Norge var. Hvordan kunne det lille prinsebarnet på Sandringham-godset, i sentrum av det britiske imperium, ende opp som sosialdemokratiets bestepappa, som folkekongen? Hvordan taklet han denne reisen? I tillegg ønsket jeg å gjøre noe nytt med kongebiografisjangeren, for å se om det var mulig å skrive historien om Olav som om han var et menneske.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Slike konklusjoner liker jeg nok helst å overlate til leseren. Men det kan hende at leseren får et bedre inntrykk av hva det menneskelig sett kan koste å være konge. Ikke minst gir denne boka et bilde av et menneske dømt til ensomhet.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Jeg vil mene at denne boka inneholder en overflod av nytt stoff og nye perspektiver. Det viktigste for meg er å fortelle en historie om mennesket og monarken Olav, samtidig som jeg gir leseren en fortelling om Norge, om oss, om hva vi ønsket oss av en konge.

Hva vil du oppnå med boken (foruten at flest mulig leser den)?

– Å belyse et menneskeliv, først og fremst, og samtidig å skrive en del av historien om vår statsform og vår nasjon.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Et nyansert og rikt bilde av et ualminnelig liv. Og gjerne atskillig mer.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg vil nødig skille mellom Jørgen Hattemaker og kong Salomo, men det er selvsagt hyggelig om kongen finner tid til å lese.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Kanskje kombinasjonen av å ha en overveldende stor stofftilfang, tenk bare på mediedekningen av en kongelig i det tjuende århundret, og å måtte forholde meg til en diskresjonskultur, der mye er skjult, og der en mengde kilder er blitt ødelagt.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor (sett bort fra din egen)?

– Skulle jeg ta noe ferskt, måtte det være Trygve Riiser Gundersens «Haugianerne. Enevelde og undergrunn». Det er en ualminnelig godt tenkt og velskrevet fortelling om fortida, om folket, om en bevegelse som endret Norge.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Skal jeg gå tilbake til begynnelsen, må det være Charles Dickens. På grunn av det språklige og fortellemessige overskuddet, på grunn av kombinasjonen av uforlignelig humor og stor humanitet.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At virtuelle møter ikke alltid kan erstatte fysiske møter, å unmute når jeg vil si noe via Zoom og at det kan være lurt å sette pris på de nære ting.