Bok om tronens arvinger: – Kongens makt er nøye forbundet med hans avmakt

­

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Den er laget i samarbeid med Slottets mangeårige fotoarkivar, Jan Haug. Han foreslo å utgi et billedverk i anledning Haakon VIIs 150-årsjubileum. Senere utvidet vi boken til å omfatte tronens arvinger, frem til prinsesse Ingrid Alexandra. Jeg betrakter den litt som en billedlig epilog til min åttebinds biografi om kong Haakon og dronning Maud.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– At Haakon VII maktet det kunststykke å etablere et ikke bare nytt, men varig fyrstedynasti på Norges trone. Hovedpoenget ligger ellers i Grunnlovens første paragraf: Monarkiet er mer enn en regjeringsform; kongeriket danner selve fundamentet for statens eksistens. Dessuten: Kongens makt er nøye forbundet med hans avmakt. Det billedlige statsstyret er like forståelig som det virkelige maktapparat kan synes ubegripelig.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Et oppsiktsvekkende funn forteller at kong Haakon/prins Carl fant tilbudet om Norges krone «motbydelig» - et tankevekkende utgangspunkt for en vellykket kongsgjerning. Underlig er det ellers å oppdage at kvinnenes arverett til tronen sto sterkere under det guddommelige eneveldet, enn etter grunnlovsmessig behandling av fedrene på Eidsvoll.

Hva vil du oppnå med boken (foruten at flest mulig leser den)?

– Vi håper å gi leseren en tankevekkende opplevelse av norsk (og litt europeisk) historie gjennom 150 år. At teksten speiler monarkiet fra nye vinkler og at gamle bilder kan åpne for nye innsikter.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Monarkiets fremste oppgave er å synliggjøre for verden, men ikke minst for landets egne innbyggere, at Norge finnes. Ikke bare som krøllete linjer på et kart eller krombøyede paragrafer i en bok, men som levende organisme - som den personifiserte stat. Slik hvert menneske er unikt, er også nasjonen individuell.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Min datter, Antje. Fordi hun er klok.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Jeg holdt på å segne litterært under vekten av 500 billedtekster. Det er en morsom sjanger, men utfordrende fordi hvert bilde fort kan romme stoff til en hel roman.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor (sett bort fra din egen)?

– «Talegaven» av Hilde Diesen. Fordi den er god og dessuten skrevet av min kone.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Dostojevskij. Jeg kan ikke forestille meg verken livet, verden eller litteraturen uten hans forfatterskap

Hvordan jobbet dere sammen om bokprosjektet?

– Som billedredaktør i særklasse har Jan Haug på mange måter lagt premissene for boken. Det har vært både ubekvemt, utfordrende og i beste fall inspirerende å forholde seg til de funn han har gjort i arkivene. Men jeg har nok kverulert mer omkring hans fotografier, enn han har lagt seg bort i mine tekster. Vi har begge jobbet tett sammen med designeren, Ingeborg Ousland, som har forsonet tekst og bilder i en endelige form.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Hvor hurtig det gikk å flytte våre tredimensjonale liv over på en todimensjonal plattform av virkelighets-surrogater.