Debutant med psykologisk thriller og klassisk politikrim

­

­Hva handler romanen om?

– Kartografen er en krimroman, som hører til et sted mellom psykologisk thriller og klassisk politikrim.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Det sosiale spillet mellom mennesker er overraskende komplekst, når man først tenker over det. De fleste har en naturlig forståelse for mye av dette, eller man lærer seg det gjennom oppveksten, men jeg ville dykke ned i utilstrekkeligheten til en av de personene som ikke mestrer noe så grunnleggende som å relatere til og bli forstått av andre.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg ønsker å gi leseren en god leseopplevelse gjennom spenning, driv og et godt plott, men også innblikk i karakterenes bakgrunn og psyke, altså hvorfor de handler som de gjør.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Dette er jo min første bok, så veien til ferdig manus har vært lang, ustrukturert og udefinert.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Jeg har en veldig dragning mot å skrive og en stor indre motivasjon for å bli bedre.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg synes det er vanskelig å planlegge hele plottet og begynner heller å skrive på en engasjerende scene, som gradvis utvikler seg til å bli en komplett historie. Jeg har nok en ganske dynamisk måte å jobbe på og lar intuisjonen føre meg videre. Hele Kartografen ble til underveis. Nå som jeg skriver på en oppfølger har jeg prøvd å planlegge det mest essensielle, men også her endrer det seg stadig.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Jeg har alltid elsket å skrive, helt fra jeg var barn, og tenkt at jeg en gang skal skrive en bok. Likevel var det først da jeg var ferdig med å studere, hadde fulltidsjobb og kjente at hverdagene ble mer og mer rutine at jeg satte meg ned for å faktisk gjøre jobben.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Kanskje norsklærerne mine på ungdomsskolen? Jeg fikk veldig positive tilbakemeldinger på det jeg skrev og det glemte jeg aldri. Frøet lå der allerede, men de vannet det, og det kan kanskje være en fin påminnelse om at jobben de gjør utgjør en forskjell. Det er så viktig å skape mestringsfølelse, spesielt hos barn og unge.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Det er mange. Av nyere dato kan jeg anbefale «304 dager» av Simon Stranger. Den er både lærerik og en god leseopplevelse.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Det er muligens en uvane, men jeg leser alltid flere bøker samtidig. Det er så mange spennende bøker og forfattere der ute at jeg ikke klarer å vente med å hoppe inn i noe nytt som jeg er nysgjerrig på, men jeg fullfører nesten alt til slutt. Akkurat nå nærmer jeg meg slutten av «Elskede Poona» av Karin Fossum.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Definitivt skriving. Jeg har en fulltidsjobb og to små barn, som tar det meste av dagene, så det blir gjerne bare en til to timer med skriving på kveldene.