Slipper diktsamling om farsrollen

­«Ein far til overs» utgis i betimelig tid opp mot farsdag av forlaget Aschehoug, og mannen bak diktsamlingen heter Sondre H. Bjørgum. Hardangerfødte Bjørgum er filmskaper, men han har også gitt ut to diktsamlinger før, der den ene handlet om å miste en mor langsomt – til Alzheimer.

– I prosessen med den boken reflekterte jeg mye rundt morsrollen. Kanskje var det grunnlaget for at jeg begynte å pakke ut far i denne, sier poeten. Han legger til om tankeprosessen bak de nye diktene:

– På den eine siden har du de historiske endringene og det at likestillingen har vunnet fram. Det har ført til at jeg, og andre fedre i min generasjon, nå kan gjøre farsrollen på andre måter enn det våre fedre – og deres fedres fedre – gjorde. Samtidig ville jeg også kaste nytt lys over hvordan nettopp disse tidligere tiders fedre, var fedre.

Et spørsmål Bjørgum har stilt seg er om avstanden i farskapspraksis kan skape avstand mellom dagens fedre, og deres fedre.

– Eller åpner utviklingen opp for refleksjoner fra en far til en annen? Jeg håper på det siste, slår forfatteren fast – og legger til at han også var interessert i å undersøke farsrollen som en kulturell konstruksjon. Dette kommer godt fram i kapitlet som heter «Hollywoodfar».

Sondre H. Bjørgum med døtrene og hunden, fotografert tidligere i år på fjelltur. Foto: Privat

– Jeg hadde et ønske om å løfte fram stereotypiene, leke meg med dem og se hvor diktet til slutt ender opp. For meg er det viktig å kunne le av seg selv. Jeg kan til tider være en løk av en far – og da får jeg høre det av døtrene mine etterpå.

Uavklart situasjonen

Poetens egen far, var av det trygge slaget. Han jobbet kanskje sene dager, som sølvsmed med bunadssølv, men når han var hjemme, representerte han trygghet. Og en generasjon som kunne sitt fag.

Mange av diktene i «Ein far til overs» handler om fedre som kan sine ting, enten de seiler på sjøen, jobber i skogen eller på jordene.

– Men nå sitter mange av dem der, med skjerm og nettelefon. Er det litt samfunnskritikk her – og et litt skakt blikk på at noe har gått tapt av gammel «farskunnskap», Bjørgum?

– Boka er både et angrep på, men også et forsvar for, far. Vår tids tilstedeværende far, han som bærer, trøster, mater, leker, henter, støtter og lytter, representerer et visst framskritt. Samtidig ønsker jeg å få fram dette med at fravær kan være mange ting. Dagens fokustjuv er digital, ikke måneder på de sju hav, uker på elgjakt – eller lange dager på jobb. Den digitale tidstjuven representerer et fravær som jeg selv – som aktiv SOME-bruker, har et ambivalent forhold til. Man er der, samtidig som man ikke er der.

– For barna blir det en uavklart situasjoner.

Ulne rolleforventninger

I dag kan vel kanskje farsrollen sies å være litt ullen i formen – og fylt av forventninger som stammer fra både ny og gammel tid. For ønsker vi oss ikke menn i farsrollen som kan være både likestilte og myke, samtidig som det er kjekt med en handyman som kan skifte hjul på bilen og tar ikeahyllene på strak arm?

– Jeg kan bare sammenligne med min egen far, hans far og andre fedre jeg har møtt opp igjennom tiden. Min konklusjon er at vi legger mye press på oss selv om hva vi skal være, og hvor mye vi kan klare å være. Jeg tror vi skal gi oss selv rom og lov til å føle og snuble litt som far. Far trenger ikke være den sterke, den som skal ordne opp, den som ofrer seg.

Dikter og filmskaper Sondre H. Bjørgum fotografert med sin egen far på fisketur, til Ulvikvatnet, i 1985. Foto: Privat

Forfatteren synes uttrykket «Kvinner og barn først!», sier mye om våre holdninger til far.

– Selvsagt skal barna komme i første rekke. Men at far ikke er like mye verdt som mor, eller at far tåler mer enn mor … Jeg vet ikke om det er et sunt budskap i lengden.

Le av far

I denne diktsamlingen undersøker Sondre H. Bjørgum narrativet til far. For en far kommer i mange utgaver og kan være så mangt. Forventningene til farsrollen har også endret seg, over tid. Foto: Aschehoug

Endringene i samfunnsnormer kan ha ført til at mange nå ikke velger å se til egen farsfigur for å finne oppskriften på hvordan en far skal være, sier forfatteren – og skyter inn at det nok også finnes en motbølge: Fedre som tenker: «Slik var min far, og far fungerte godt! Så da skal jeg være en slik far».

Bjørgum har også ønsket å gi leserne en annerledes språklig opplevelse, samt rom for å fornemme med de ulike farsskikkelsene han tryller fram:

Én far lar han stå i slåbroken midt på kjøkkengulvet – med ei motorsag i hendene. En annen er kanskje på redningsoppdrag, med et Sea King-helikopter. Én far krangler og drikker, mens en annen skaper gladstemning i heimen – med juletre og nyttårsraketter.

– Jeg håper folk kan finne glede i diktene, og at de kan le av og med far i ny og ne. Heldigvis har jeg fått fine tilbakemeldinger, folk har hatt en fin opplevelse i møte med diktene – dikt som også kan sette i gang refleksjoner om hvem ens egen far var. Eller hvem vi selv ønsker å være – eller ikke være – som far.