Sex, jazz og drap på Voss

Det går hett for seg under Vossa Jazz når Randi Fuglehaug slipper løs en ny krimroman.

I ferske «Tonedød» er handlingen lagt til påske og Vossa Jazz, der jazzsaksofonisten Marta Tverberg er et av trekkplastrene. Men når divaen faller død om på scenen, og en lege som prøver gjenoppliving tar sin død av det, er gode råd dyre. Selvfølgelig havner frilanser Agnes Tveit midt i begivenhetenes sentrum.

Første bok ut i det som skal bli en trilogi het «Fallesjuke», og da var rammen Ekstremsportveko.

– Jeg er født og oppvokst på Voss, og jeg synes det er morsomt å legge handlingen i krimromanene mine til arrangementer jeg kjenner godt, og som også er kjent både nasjonalt og internasjonalt, sier forfatteren til NTB. Hun legger til at hun alltid har underholdningsaspektet fremst i pannebrasken under skrivingen. Men kan vi også lese inn noe samfunnskritisk mellom linjene? Noe om idealisering av ungdom og skjønnhet – også i jazzmiljøet?

– Jeg tror ikke jazzmiljøet er verre enn andre deler av kulturlivet og underholdningsbransjen, men at det er en usunn ungdomsdyrking i kulturen vår er vel de færreste uenige i, framholder forfatteren. Hun legger til at hun tror det må være spesielt tøft for eldre kvinner, enten det er skuespillere som må spille mødrene til menn som er eldre enn dem – eller musikere, som ikke blir booket fordi arrangører ønsker å være «fremoverlente».

Kaldsvettet

Bokens jazzdiva er godt over seksti og inspirert av det danske nasjonalikonet Ghita Nørby. Ideen til karakteren sprang nemlig ut av et mye omtalt radiointervju som Ghita Nørby gjorde med en ung dansk journalist for et par år siden. Nørby skjelte mildt sagt ut journalisten, noe Fuglehaug syntes var både vondt og fascinerende å høre på.

– Jeg ønsket at 67 år gamle Marta Tverberg skulle være en lignende karakter; En kvinne med en suksessrik karriere bak seg, som etter et langt liv i kulturbransjen vet hva hun vil og ikke lenger er redd for å si hva hun mener – og som blir sett på som en «diva».

Forfatteren kan videre fortelle at «Tonedød» byr på en real hommage til nevnte Nørby. Dialogen i Agnes Tveits første møte med jazzdiva Tverberg er nesten ordrett hentet fra det famøse intervjuet.

Fuglehaug har god fantasi, men hun har også hentet andre ting fra virkeligheten, ikke minst omgivelsene i krimbøkene – noe som kan være nervepirrende, medgir hun.

– Da jeg skrev på «Fallesjuke» kunne jeg våkne om natten og kaldsvette av tanken på hvordan vossingene ville reagere. Jeg var mye mer nervøs for dette enn for anmeldelsene – og ble desto mer glad av den overveldende positive responsen. Denne gang føles det av den grunn mye mindre skummelt, sier Fuglehaug, som er bosatt i Oslo.

Også jazzfestivalen i hjembygda har hun ønsket å skildre på realistisk og gjenkjennelig vis. Hun takker spesielt Vossa Jazz-sjef Trude Storheim for hjelp på feltet, men den planlagte snokingen rundt i festivalkulissene ble imidlertid svært korona-forpurret.

– Etter to utsatte runder gikk endelig en nedskalert versjon av Vossa Jazz av stabelen i september 2021. Gjett hvem som satt hjemme i covid-isolasjon da, ler forfatteren, som får et realt plaster på såret under årets Vossa Jazz: Hun har nemlig fått i oppdrag å åpne festivalen.

Blir Netflix-film

Randi Fuglehaugs forfatterliv handler om å balansere to svært ulike sjangre, hun deler tiden mellom å skrive på en nynorsk krim på egen hånd – og å skrive ungdomsromaner i «Halve kongeriket»-serien på bokmål, i tospann med Anne Gunn Halvorsen.

– Netflix-filmen basert på første bok, «Arvingen», er ferdig innspilt og ventes til skjermene i løpet av 2022 med tittelen «Royalteen». Det er utrolig gøy at historien vi kokte sammen ved kjøkkenbordet mitt en augustdag i 2019, snart skal lanseres globalt.

Man skulle kanskje tro spranget fra ungdomsbok til krim var stort, men den som har lest litt av Fuglehaug vet at hun ikke velter seg i groteske detaljer og gale seriemordere.

– Nei, det er ikke noe for meg, verken som forfatter eller leser, sier forfatteren – som i stedet sper på med hete scener mellom Agnes Tveit og eksen i den nye boken. Hun liker Unni Lindells karakterisering av krimsjangeren, som er «eventyr for voksne».

– Eskapisme er viktig i tida vi lever i, og jeg synes det er fint å være ærlig på at krimromaner først og fremst skrives for å underholde. Men det er supert om boka mi også kan slå et lite slag for å se forbi rynkene. Å fortelle historier om mennesker med lang fartstid er i alle fall noe jeg har lyst til å fortsette med.