Samisk klassiker får ny oppmerksomhet

­Interessen for samisk kultur vokser internasjonalt. Nå får den første boken skrevet av en same, på samisk og om samiske spørsmål, oppmerksomhet i Danmark, i trebindsverket Dansk ekspeditionshistorie (Gads Forlag 2021).

Mannen bak den historiske samiske utgivelsen, Johan Turi (1854-1936), anses som den samiske litteraturens stamfar. Turis familie drev opprinnelig reindrift i Finnmark, men på grunn av grensestengninger som gjorde reindriften problematisk på 1850-tallet, flyttet familien til Sverige. Før Turi gjorde seg bemerket som forfatter og tegner, og den første samen med internasjonal berømmelse, var han kjent som en svært dyktig ulvejeger.

• LES OGSÅ | Samiske sjamantrommer skal hjem til Norge. Jakten er i gang

Når hans bok får ny oppmerksomhet belyses også den danske kunstneren Emilie Demant Hatts nøkkelrolle som Turis litterære fødselshjelper.

Sjangeroverskridende

Det er bokens tilblivelse som trekkes frem i trebindsverket fra Gads forlag. I verket drøfter en rekke eksperter danske ekspedisjoner i Afrika, Asia, Nord- og Sør-Amerika og i det nordligste Europa fra 1600 og frem til i dag. Den danske antropologen Inge Damm ved det danske Nationalmuseet har brukt ett kapittel på å forklare oss hvordan det samiske pionerverket nådde ut i verden, takket være Demant Hatts gjennomslag som formidler av samisk kultur.

I 1907 reiste hun til svensk Lapland, etter at hun tre år tidligere hadde blitt kjent med Turi helt tilfeldig på en togreise til Kiruna. Inspirert av dette møtet hadde hun lært seg samisk, og gradvis skapte hun seg et navn som en ikke-akademisk etnograf og folklorist, selv om kunsthistorien også husker henne som maler. Som gjenytelse for at Turi la til rette for at hun fikk bo og leve sammen med nordsvenske samer i et drøyt år, lovet Demant Hatt å hjelpe Turi med å skrive en bok om samenes liv.

Antropologen Damm peker på at Turi ga sitt materiale til Demant Hatt stykkevis og delt. Så satte hun dette sammen til et sjangeroverskridende manuskript. Hun fungerte som redaktør, oversetter og forlagskontakt.

Kontroversiell

Turis bok fikk stor oppmerksomhet i Sverige og Danmark, og Demant – som også hadde oversatt boken til dansk – fikk enda større oppmerksomhet. Hun ble blant annet invitert til å holde foredrag i Det Kongelige Danske Geografiske Selskab om samenes liv. Dette skjedde i 1911, og hun var den første kvinne som fikk tale i denne forsamlingen. Turi var også invitert, riktignok til en plass blant publikum i sin «farvestrålende samedragt».

Etter det Demant Hatt selv har skrevet om bokutgivelsen ble ikke de hverdagslige fortellingene fra samenes liv godt mottatt i den samiske befolkningen i nord-Sverige. Det samene ikke likte, slik Demant Hatt har beskrevet det i ettertid, var at Turi «havede utlevert deres Indre og deres gamle Kultur. De følte at de blevet forraadt af en af deres egne. De begrep ikke at han vilde hjælpe dem». «Han vilde hæve sitt Folk», skriver hun ifølge Damm.

Turis bok hadde en politisk undertone og kritikk av hvordan samene ble behandlet av de tre nasjonalstatene – Norge, Sverige og Russland. Nye reguleringer og grensetrekninger hadde direkte konsekvenser for reindriftsutøvere på Nordkalotten.

Hamsun positiv til Turi

En av de som var positive til boken da den kom var Knut Hamsun. Han mente at noen andre enn ham selv burde anmelde boken, og løfte det Turi hadde på hjertet inn i den norske offentligheten. Hamsun gikk ut og roste boken for å ta opp den vanskelige situasjonen samene kom i når tradisjonelle reinbeite-områder ble gjort om til jordbruksområder for svenske bønder. Men noen bred debatt fulgte ikke.

Litteraturprofessor Lisbeth P. Wærp ved UiT Norges arktiske universitet, har nylig vist interesse for Turis bok. Hun peker på at boken godt kan ses i sammenheng med Hamsuns Markens grøde som kom ut sju år etter Turis bok, i 1917. I en artikkel, Hamsuns Markens grøde (1917) som sideskrift til Johan Turis Muitalus sámiid birra – En bog om lappernes liv (1910) hevder Wærp at disse to bøkene sidestiller den nordnorske bondens problemer, som Hamsun belyste gjennom sin romanhelt Isak Sellanraa, og samenes situasjon i nord tidlig på 1900-tallet.

I sin artikkel i Edda, Nordisk tidsskrift for litteraturforsking (nr. 4 -2021), imøtegår Wærp hamsunforskningen som nærmest utelukkende stempler Hamsun som rasistisk overfor samene. Hun ønsker seg en mer nyansert debatt om Hamsuns syn på samene, ettersom han etter utgivelsen av Turis bok offentlig uttrykte sympati og anerkjennelse for de problemstillingene Turi tok opp.

Økende interesse

Etter suksessdebuten ga Johan Turi ut to bøker til om samisk liv, Lappish Text (1920) og Från fjället (1931). I 1994 kom boken Boares nauti, om Turis liv, redigert av den samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää. Her er Turis brevveksling med Emilie Demant Hatts gjengitt.

Demant Hatt utga selv flere bøker om samisk hverdagsliv, blant disse Med lapperna i høifjeldet (1913). Hennes rolle som aktiv deltaker i kampen for samenes rettigheter, har de siste årene blitt tema for en rekke artikler. Også hennes malerier – blant annet fra norske samiske områder, har fått en renessanse.