– Alle romaner trenger pauser, trenger å bli vurdert med et friskt blikk etter noen dager eller uker med hvile

Hva handler romanen om?

– Fotball. Men fotball er mye, stemningen i garderoben, på trening, i klubben, rundt supportere, og ikke minst i kamp. Teknikk, taktikk og psyke.

– Zac Utheim er proff og kommer til sin nye klubb i England hvor han møter drapstrusler og en trener som ikke ønsker ham på laget. Opp i alt dette, har Zac sin helt egen agenda for å gå fra en toppklubb i Italia til dårligere lønn i en nivå2-klubb i England.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive romanen?

– Jeg har spilt fotball siden jeg var fem år, gjør det fortsatt og følger med i alle kontroversene som er rundt verdens sannsynligvis mest populære idrett. Sportsvasking, vanvittige lønninger, klubber uten moral, spilleroverganger og griske bakmenn m.m. Noe av dette tar jeg opp i «Rødt kort».

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– «Rødt kort» er for de som elsker fotball, og for de som ikke skjønner bæret av et spill med 22 menn (/kvinner) i kortbukser som sloss om en ball.

– Jeg ønsker å få fram sjarmen ved spillet, og ikke minst at selv om det kan være brutale taklinger og spisse albuer, så inneholder fotball også øyeblikk som er renskåren kunst, så artistisk og vakkert at det gir en fotballelsker klump i halsen.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Om noe som likner skrivesperre dukker opp, skifter jeg prosjekt (bok, novelle, skuespill ...) til jeg er klar for å gå tilbake til knuten på tråden. Alle romaner trenger pauser, trenger å bli vurdert med et friskt blikk etter noen dager eller uker med hvile. Det kommer alltid et punkt hvor jeg tviler på det jeg holder på med og mister framdriften, men prosjektet forløser seg alltid etter en 'ferie'.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Å sette meg mål for dagen, så mange sider eller så mange timer, er bannlyst. Det er lysten og gnisten som styrer, som gjør om det blir fem eller ti timer per dag. Jeg liker ikke stress, så jeg sørger alltid for å være godt i forkant av deadline. Vanligvis arbeider jeg på to-tre skriveprosjekter parallelt, hvor ett av dem har prioritet og får mest oppmerksomhet.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Ut over min redaktør og min kone som også er min første-konsulent, så er det et utall av forfattere. John Steinbeck, Peter Temple og Hillary Mantel, er tre navn som det faller naturlig å nevne. I morgen kan det fint bli tre andre. Agatha Christie, Karen Blixen og Alessandro Baricco.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Hvis Ståle Solbakken leser «Rødt kort» – og enda bedre, liker den – så hadde det vært kult. (Er jeg for gammel til å si kult?)

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Styrtet engel» av Per Olov Enquist. Det er en liten, tynn fille, men den er så sterk og så styggvakker at du bærer den med deg resten av livet. Enquist, har jeg forstått, skrev den på et tidspunkt i livet hvor han var helt nede, fysisk og psykisk, likevel næres den av en finstemt skildring og utforsking av ondskap og kjærlighet.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg leser alltid 3-5 helt forskjellige bøker om gangen, derfor denne rekken: Don Winslov: «Skadeskutt» (krim-noveller), Hilary Mantel: «Speilet og lyset» (historisk roman), Thomas Reinertsen Berg: «Verdensteater - kartenes historie» (fagbok) og Edward Snowden: «Systemfeil» (biografi)

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Reise. Jeg elsker å reise, langsomt, uten stress og gjerne uten særlig planer. Sammen med kona. Og en flaske god vin.