Rapport: Positive erfaringer med Bokstart

Bokstart er et internasjonalt tiltak hvor hovedmålet er å skape leselyst og leseglede hos små barn. Foreningen !les har tatt initiativ til Bokstart i Norge. I tiltaket deles det blant annet ut gratis bøker og informasjonsmateriell om språkutvikling til foreldre. Med økonomisk støtte fra danske Egmont Fonden, har Foreningen !les de siste tre årene i samarbeid med Deichman og helsestasjoner i Oslo gjennomført et pilotprosjekt i hovedstaden.   

– Foreldre og foresatte har en viktig rolle når det gjelder å introdusere barna for gleden med bøker og for barnas språkutvikling. Med Bokstart vil vi styrke denne rollen, hjelpe foreldre til å skape høytlesingssituasjoner, få tilgang til bøker og til å bli bedre kjent med det lokale biblioteket og alle tilbudene som finnes der, sier prosjektrådgiver for Bokstart i Foreningen !les, Sigrun Feiring.

– Bokstart er populært i flere land og lykkes med å legge til rette for leseglede og utvikling av leseferdigheter. Foreningen !les har lenge jobbet for at Bokstart skal bli et nasjonalt prosjekt i Norge. Piloten i samarbeid med Deichman og helsestasjoner har gitt oss mange nyttige erfaringer å ta med i den videre utviklingen av prosjektet, legger hun til.

Bokstart bør fortsette

Forskere ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo har utarbeidet en rapport som oppsummerer pilotprosjektet i Bokstart. Den baserer seg på et spørreskjema til foreldre, bibliotekarer og helsesykepleiere som deltok i prosjektet, og kvalitative intervjuer med et utvalg av foreldrene.

– Målet med denne rapporten har vært å identifisere synspunkter fra helsestasjonsansatte, bibliotekarer og foreldre om Bokstart-prosjektet, sier forsker Natalia Kucirkova ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Sentrale funn i evalueringen er blant annet at:

• foreldre mener det å lese sammen ga anledning til en rolig stund, der boken skapte en ramme for felles oppmerksomhet og tilknytning
• foreldre mener Bokstart var et fint tilbud som de håpte var kommet for å bli
• helsesykepleiere og bibliotekarer mener Bokstart bør fortsette
• helsesykepleiere opplever at prosjektet gir anledning til å snakke med foreldre om barnets språkutvikling
• bibliotekarene uttrykker at prosjektet gir mulighet til å nå ut til foreldre som ellers ikke leser for sine barn

– Det er viktig at familier leser for barna sine og Bokstart-programmet kan spille en viktig rolle her. Gjennom Bokstart kan alle barn få mulighet til å oppleve høytlesing hjemme, sier Kucirkova og understreker:

– En viktig forutsetning er å ha gode bøker som er beregnet på små barn. Samtidig er det også viktig at foreldrene får veiledning om hvorfor de bør lese for barnet, og hvordan. De fleste Bokstart-programmene inkluderer derfor både bokgaver og veiledningsmateriell til foreldrene. 

Høytlesing har positiv effekt

En rekke studier viser at barn som ofte blir lest for oppnår bedre lese- og språkferdigheter, har sterkere problemløsnings- og kommunikasjonsferdigheter, og en større indre motivasjon for å lese.

– At høytlesing er viktig og har en positiv effekt, både for relasjonen mellom foreldre og barn, men også for barnas språkkompetanse, underbygges av forskning. Det gir oss et godt utgangspunkt for å videreutvikle Bokstart som et prosjekt som kan skape leselyst og utvikle barns leseferdigheter, mener Feiring i Foreningen !les.

Ifølge Kucirkova er det flere språklige og sosioemosjonelle fordeler ved høytlesing.

– Det å bruke bøker som utgangspunkt for samtaler med barn, både ved å lese tekstene høyt og snakke om bildene i boka, fremmer barns språk og ordforråd. Videre gir høytlesing en mulighet for uforstyrret og felles oppmerksomhet om boka, som er en kjent forutsetning for barns språkferdigheter, sier hun. 

Forhåpninger til ny lesestrategi

Framtidens lesere skapes i ung alder og Bokstart kan være en viktig inngangsport til leseglede. Feiring i Foreningen !les har forhåpninger til den kommende lesestrategien fra regjeringen.

– Vi er spente på innholdet i den nye strategien og Foreningen !les er klare til å bidra med vår kompetanse, erfaring og nettverk. Vi ser Bokstart som et naturlig tiltak inn i strategien, sier hun.

Forskeren ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger peker på noen aktuelle utviklingstrekk i Bokstart, og fremhever særlig en styrking av samarbeidet mellom helsestasjonene og bibliotekene.

– Dette er to av de viktigste aktørene i prosjektet. Barnebøkene bør velges ut fra at familiene som mottar bøkene, har svært ulike bakgrunner. Prosjektlederne kan vurdere å etablere en gruppe av foreldre som piloterer barnebøker. Dersom bøker med tekst gjøres tilgjengelige på flere språk, eventuelt i digitale versjoner, vil flere familier ha mulighet til å lese for sine barn på familiens foretrukne språk. Prosjektet vil dermed også kunne bidra til å styrke barns flerspråklige utvikling, sier Kucirkova.