Anne B. Ragde hadde som barn både vannskrekk, soleksem og astma. – Vannskrekken har jeg fortsatt, men ellers ble jeg en ganske tøff voksen, ler forfatteren – klar med boka «Muttra og meg». Det er en litterær memoarbok – og en roman om et mor og datterforhold. Foto: Lasse Berre
Ragde om Muttra: – Et utrolig komplekst menneske
Det store omdreiningspunktet i hennes nye bok er henne selv og moren, Birte. Men Ragde beskriver «Muttra og meg» som en roman. Og det er ikke første gang nevnte Birte har fått være karakter i en av hennes bøker. I «Jeg har et teppe i tusen farger» (2015) skrev Ragde både om et helsevesen som svikter våre gamle og syke, samtidig som hun tegnet et portrett av moren, som gikk bort i 2012.
I ferske «Muttra og meg» skriver Ragde videre om sin danskfødte mor, og her kommer det også fram mørke episoder, som at Anne kunne få seg en skikkelig lusing. Samtidig var hun aldri i tvil om at moren både elsket henne, og var stolt av henne.
Men det skjedde aldri at Anne fikk en klem av moren sin.
– Nei, sånt lå ikke for Muttra, sier forfatteren – som også letter på sløret om sitt eget tenåringsopprør.
– Jeg var skikkelig fæl, jeg raste og hatet. Men det gikk over, som 18-åring var jeg blitt et normalt menneske igjen, ler Ragde over et kaffekrus og grovbrød. Røyken er og blir ute av bildet.
– Ja, jeg sluttet momentant etter slaget, da ga jeg bort alle 16 pakkene jeg hadde liggende i skapet. Jeg er ikke redd for å dø, men jeg vil så gjerne ha tid med barnebarna mine, det er så dyrebart, fortsetter hun.
Enorm energi
I den nye boken sparer ikke Ragde på noe. For som hun sier, det er godt for både mødre og døtre å se at ikke alt er perfekt hos andre. Og at hun som har opplevd så mye suksess også har hatt sine dager med helt tom lommebok.
Viktig for Ragde, som er så glad i å skrive om hverdagsmennesker, var det også å få fram hvor komplekse vi mennesker kan være.
– Jeg liker regnet og snøen. Lenge kunne jeg ikke si det høyt, folk så rart på meg. Men Syden har aldri vært noe for meg. Takke meg til en gråværsdag – hjemme, sier bokaktuelle Anne B. Ragde. Foto: Lasse Berre
– Muttra var så mye, så sammensatt. Hun hadde en enorm energi, og den gikk i alle retninger. Det var den sterke reiselysten, det store kunnskapsbegjæret – og så var hun helt rå på håndarbeid. Særlig var bøker en lidenskap, fortsetter Ragde. Som sier hun fikk med seg mye godt folkevett hjemmefra.
– Min oppvekst var preget av frihet. Jeg hadde klokke og visste når jeg måtte være hjemme – OG at jeg ikke skulle få hull i klærne. Ellers var det fritt. Faren min flyttet ut, og det var meg, Muttra og søsteren min. Vi ble tøffe av å ha så mye frihet og å ikke bli dullet med. Jeg er takknemlig for det, sier forfatteren – og humrer når hun blir spurt om å fortelle litt fra en mildt sagt halsbrekkende campingferie hun beskriver i boka.
– Det var jo galskap, hele ferieprosjektet. Vi haiket til Sundsvall med trillebag og telt – og en gal hund. Jeg fikk et kraftig astmaanfall og var døden nær. Men for et eventyr det var likevel, ler Ragde på usentimentalt vis. Og legger til at hun og moren var ganske ulike på flere punkter.
– Muttra elsket solen, hun hadde til og med bøker om ørkener! Mens jeg, som alltid har følt meg hakket for varm, har hatt denne dragningen mot snø og is. Som jeg beskriver i boka, så kom jeg meg jo også helt til Nordpolen en gang. Svalbard er et av mine få favorittreisemål. For i motsetning til Muttra, så misliker jeg sterkt å reise.
– Men reise har jeg måttet gjøre i stor skala. Og den minnerike reisen jeg og Muttra foretok sammen til Oman, var faktisk utgangspunktet for denne boken. Jeg fant igjen reisebrevene jeg skrev fra turen, og det var artig lesning. Selv om også den reisen utartet i dramatisk retning.
Åpnet verdensbiblioteket
Når Ragde ser tilbake på sine år med Muttra, er hun takknemlig for mange ting.
4. november lanseres «Muttra og meg». Her skriver Anne B. Ragde blant annet om en tur til Sundsvall i Sverige som ble dramatisk – og om en hendelsesrik tur til Oman – begge med Muttra. Foto: Bonnier
– Ikke minst det at hun åpnet verdensbiblioteket for meg og dyttet på meg den ene boken etter den andre. Tenk for en gave det er, det å være en dedikert leser tilfører livet så mange farger og eventyr.
Om moren er bokens omdreiningspunkt, får vi også komme tett på forfatteren Anne B. Ragde i «Muttra og meg». Også dette er en kvinne med stor vilje, og det måtte til når det store uttrykksbehovet ville ut og manifestere seg i bøker og fortellinger. Men Ragde følte seg, i likhet med mange skapende mennesker, fanget i hverdagen med regninger, kjas og mas.
– Jeg måtte virkelig kjempe for å finne tid og rom til skrivingen, jeg brakk jo bokstavelig talt ryggen for å få det til, sier forfatteren – som for noen år siden byttet ut det lille røde huset sitt i Ila, mot en mer lettstelt leilighet i en annen sentral Trondhjems-gate.
– Det var usigelig godt å bli kvitt skramlingen fra trikken! Og nå har jeg fått alt på ei flate, det er en tid for alt.
Pandemitiden beskriver Anne B. Ragde som en fin tid for henne personlig. Hun er blant de få som fortsatt ikke har fått positiv koronatest, og den stille tiden nøt hun. Men så må man jo ut av bobla, og da tilbudet om å være med i programmet «Forræder» kom, slo Anne B. Ragde til – og ble realitydeltaker.
– Det var veldig oppfriskende, sier hun om opplevelsen – og bare ler til spørsmålet om det ikke var vanskelig å navigere blant de andre kjendisene når hun ikke visste hvem som var til å stole på.
– Nei, nei! Det var bare artig, fra begynnelse til slutt. Og det passet helt supert inn akkurat da. Jeg skulle først på boklansering i Danmark, og så sa jeg bare til folk at der skulle jeg være lenge. I realiteten gikk det meste av denne tiden med til hemmelighetsfull TV-innspillingen. Jeg tror mange ble overrasket da jeg plutselig dukket opp på TV, ler hun.