– Jeg vil ikke skrive, jeg vil skrives

­

Hva handler romanen om?

– Den handler om Alm, en ung kvinne som har vokst opp i en verden der naturen har tatt kontrollen: mennesker som puster inn lufta transformeres til en bærekraftig dyreart. Alm og de få gjenværende menneskene bor i hermetisk lukkede innebyer. Alm oppdager imidlertid at hun er immun. Dette er siste bok i trilogien, så nå må det komme noen svar på mysteriet.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Bøker ulmer i underbevisstheten i mange år før jeg begynner å skrive. Et avgjørende øyeblikk kom da jeg var ute i skogen og plutselig så et nakent menneske oppføre seg som et dyr. Jeg stoppet opp, det forsvant. Jeg fant aldri personen igjen, i ettertid har jeg tenkt at det må ha vært Alm-bøkene som begynte å materialisere seg.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Når klimakrise eller dyrehold tematiseres, snakker vi sjelden om det jeg mener er starten på problemet: nemlig måten vi skiller mellom natur og kultur, tanke og impuls, menneske og dyr på. Jeg vil invitere leseren til å tenke nytt om kategoriene. Og om hva bevissthet egentlig er.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Har aldri helt skjønt dette med skrivesperre. Jeg skriver fordi jeg har lyst, og for meg handler det om å åpne seg for teksten heller enn å presse den ut.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Mange, spesielt mine redaktører, in the order of appearance: Merete Morken Andersen, Christian Kjelstrup, Trude Rønnestad og Pål Stokka. Dernest uvurderlig gode venner og kollegaer, som Linda Gabrielsen og Marco Demian Vitanza. Siden jeg ikke har dedikasjoner i bøkene – her kommer den!

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg har alltid en klar fortellerstemme, så det viktigste jeg gjør, er å ikke stå i veien for henne. Denne gangen var det en nittenårig introvert kvinne med mye uvilje som ønsket å komme til orde. Jeg vil ikke skrive, jeg vil skrives. Teksten og karakterene må ta over.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– En ung kvinne som føler at noe er riv ruskende galt, men ikke helt greier å sette fingeren på hva. Som kjenner ubehag med måten protest og debatt skjer på i dag, fordi hun tror noe helt annet må til.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Tor Åge Bringsværd skrev norgeshistoriens beste fantasyroman «Pinocchio-papirene» i 1978. Den burde av tusen gode grunner få sin renessanse i dag. Ellers er Simone Weils «Tyngden og nåden» kanskje den boka som har gjort størst inntrykk på meg de siste åra. Jeg har ikke sett noen andre bedre sette ord på lengsel etter noe større i moderne tid.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Linda Boström Knausgårds ni år gamle «Helioskatastrofen» og Aurelius Augustinus ettusensekshundreår gamle «Bekjennelser». Med fare for tidens verste egenreklame: Dagsferske bøker er oppskrytt, gå på antikvariat!

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

Krype inn i hagen til ukjente folk på kveldstid og glane inn i stuevinduet deres.