Øivind Hånes med roman om familie og forfall

­«Det tomme toget», som ble sluppet 17. november, er en fortelling om en familie og dens forfall, og om lokalsamfunn på distriktet som er gått tapt. Hele historien fortelles fra et tomt nattog på vei fra Oslo til Røros i 1966.

Unge Hånes skal sammen med sin far besøke familiegården. På veien skildres slekten, men også Norge da og nå; stasjoner som er blitt nedlagt, forlatte fabrikker og politiske og økonomiske hendelser flettes sammen med barndomsminner, skjebnesvangre familieportrett og en unik dagbok fra den tyske okkupasjonen.

Blandingen mellom det personlige og lokale og det nasjonale skaper et tydelig bilde av tid og sted som virker allmenngyldig og samtidig unikt. 

Fullstendig kollaps 

Et sted kan være så fint det bare vil i en periode på mange år, over flere generasjoner, men ingenting er statisk, ingen slike konstruksjoner varer evig. Når nye generasjoner kommer inn og overtar, kan det som er bygd opp kollapse fullstendig.

Et hus, en gård, en familie har bare gyldighet i en avgrenset periode, så fases det ut og blir til noe annet, eller det går helt i oppløsning, og åstedet for noen menneskers mest dyrebare minner smadres til pinneved.