Det er mange som vil skrive spenning og krimserier for tiden, og at man får et gjennombrudd med sin første bok er langt fra noen selvfølge. Det gjorde imidlertid John Kåre Raake – som nå er klar med oppfølgeren til «Isen». Her er forfatteren fotografert på Svalbard.
Foto
Privat

Ny iskald thriller fra John Kåre Raake

Publisert: 5. april 2022 kl 08.35
Oppdatert: 5. april 2022 kl 08.35

Mannen, som også er kjent som manusforfatter på storfilmene «Bølgen» og «Skjelvet» (sammen med Harald Rosenløw Eeg) er på ferde med en ny runde iskald spenning, kalt «Dypet».

Debutboka ble solgt til 14 land og utløste budkrig mellom åtte forlag i Tyskland. Rettighetene ble solgt for et sekssifret beløp – i euro. Den skal også bli film.

Med nye «Dypet» er bakteppet at en russisk atomubåt ble senket av amerikanerne under den kalde krigen. Nå truer gamle hemmeligheter med å komme opp til overflaten – noe som kan resultere i en krig verden ikke har sett maken til. I front for handlingen er den norske spesialsoldaten Anna Aune.

Raake sier til NTB at ordet krig var litt mindre sentralt for europeere da han skrev boken. At en russisk invasjon nå er på alles lepper, finner han skremmende.

– Det tar et par år å skrive en bok, så det som skjer i dag, det hadde jeg ikke forutsett på noen måte. Jeg ble født kun få dager før Cuba-krisen brøt ut i 1962, og vokste opp med en evig og stor frykt for at atomkrig skulle utslette oss alle. Jeg hadde jo håpet vi levde i en annen verden nå. At vi, og alle verdens ledere, hadde lært noe av fortiden, sier forfatteren til NTB.

– Storfilm tar tid

Det er mange som vil skrive spenning og krimserier for tiden, og at man får et gjennombrudd med sin første bok er langt fra noen selvfølge. Om suksessen sier forfatteren:

– Min plan var å skrive «Isen» som en film, men ingen produsenter tente på ideen fordi det å lage en film på Nordpolen er veldig, veldig dyrt. Til slutt tenkte jeg at siden jeg likte ideen så godt, og ikke minst min heltinne Anna Aune, så kunne jeg jo prøve meg på å skrive en bok, det koster jo ikke mer enn min tid.

Da manuset var ferdig ble målet å finne et forlag som ville utgi boken, sier forfatteren – og legger til:

– Men derfra til at boka nå er- eller skal bli utgitt i 14 land, i tillegg til Norge: Det hadde jeg ikke drømt om. Karrieremessig har «Isen» gitt meg mange jobbmuligheter, både som film- og TV-forfatter – og som bokforfatter.

Filmrettighetene er solgt og det jobbes aktivt med å få laget den filmen Raake opprinnelig drømte om.

– Men det er en storfilm, så ting tar tid, slår han fast.

Til Sibir

Og apropos det: Kan Raakes debutsuksess skyldes nettopp det at han har bakgrunn fra film og er vant til å skrive effektivt, fartsfylt og handlingsmettet?

– I en film er det store krav til framdrift og utvikling av plott og karakter fordi vi har så kort tid å fortelle en historie. Det har nok smittet over på hvordan jeg skriver bøker, sier forfatteren. Som når han blir bedt om å gi oss noen ledetråder på hva vi kan forvente oss når vi begir oss inn i ferske «Dypet», sier:

– Anna Aune er i Sibir etter nesten å ha blitt drept på Nordpolen. Så blir hun forsøkt drept igjen og tvinges tilbake til Nordpolen, men denne gangen må hun dykke ned under isen. På 4000 meters dyp venter masse klaustrofobisk spenning, og dødsfare. Og vi går tilbake i tid, til Russlands midt under Den kalde krigen hvor Sovjetunionen mener at landets eksistens er truet av Nato. Vi møter Czarina Blum – en vitenskapskvinne helt utenom det vanlige.

Ekte engasjement

Det var mye jobb forbundet med å få et grep på det enorme riket Russland, forteller Raake.

– Handlingen flytter seg mellom Nordpolen, St. Petersburg, Moskva og ytterste Sibir. Jeg reiste to ganger til St. Petersburg for å få en følelse av byen og hva mennesker gjør og er opptatt av i Russland, sier forfatteren. Som håper mange lesere nå vil bli med på reisen – ikke minst fordi boka tar oss med til steder det ikke er så vanlig å besøke.

– Først og fremst håper jeg leserne synes «Dypet» er spennende og underholdende. Videre kan leserne kanskje lære litt om Nordpolen, og om Den kalde krigen, som de ikke visste fra før. Får de også et hjerte for Anna Aune underveis, og forstår hvorfor Czarina er blitt som hun ble, blir jeg også glad, sier forfatteren – som håper vi sitter igjen med følgende følelse etter å ha lest boken:

– At det finnes håp! At det gode i mennesker vil seire – til slutt!

Et naturlig oppfølgingsspørsmål her blir:

– I en så mørk verden, Raake: Hvorfor skal vi lese mørke bøker med oppdiktet jævelskap i tillegg?

– Hvis vi forfattere bruker alt det grusomme mennesker kan finne på å gjøre mot hverandre som kun underholdning, er det jo litt trist. Men den nye, skandinaviske krim- og spenningslitteratur-bølgen vokste jo ut av et ekte samfunnsengasjement. Det heier jeg på.