– Noe er ren diktning, andre ting bygger på ting jeg opplevde da jeg var tenåring tidlig på 1960-tallet

Hva handler romanen om?

– Den handler om noen Oslo-ungdommer i den kalde krigens tid, om forholdet mellom USA og Skandinavia, om ung forelskelse, om å dra på hyttetur i skjærgården utenfor Fredrikstad – og om det som skjer i samband med radionyhetene om Marilyn Monroes død og en opprivende ulykke som inntreffer hos oss samtidig med Cubakrisen i oktober 1962.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive romanen?

– Noe er ren diktning, andre ting bygger på ting jeg opplevde da jeg var tenåring tidlig på 1960-tallet – for eksempel å bli sendt på en gutteleir i upstate New York som femtenåring, etter å ha vært med på å starte en skoleavis på realskolefilialen Ila i Oslo.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Vi befinner oss nå på ny i ei tid med høyt spenningsnivå mellom stormaktene. Romanen «Utfor» er et forsøk på å gjenskape atmosfæren i et lite skandinavisk land i den kalde krigens tid, med unge folk som forelsker seg og forsøker å forstå hva slags verden de lever i.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Jeg har en veldig skarpsynt redaktør på Oktober som heter Cathrine Narum og som nennsomt har ledet meg gjennom sikkert fire versjoner av dette manuskriptet.

– Jeg hadde aldri skrivesperre underveis, men det viste seg å bli nødvendig å gå løs på stoffet fra flere kanter før jeg fant løsningen – ikke å fortelle i tilbakeblikk, men å åpne seinhøsten 1959 og ta handlingen videre derfra. Tilbakeblikket kommer først i epilogen helt til slutt.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Tålmodighet. Utholdenhet. En sterk interesse for halvdokumentariske fortellerteknikker, altså å anvende ting som virkelig har skjedd i en litterært oppdiktet sammenheng.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Kona mi Francesca Nichols er iallfall en av dem.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Det eldste barnebarnet mitt Josefine (17), som nå er på samme alder som de fire det blir fortalt om i romanen.

– Det vil bli spennende å høre hva hun føler gjenkjennelse i og hva som eventuelt føles mer fjernt mellom de tidlige 1960-tallet og det tidlige 2020-tallet. 

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Kjell Askildsens noveller – som jeg er invitert til å snakke om på kulturhuset «Buen» i samband med Mandals 100-års-jubileum, tirsdag 15. mars kl. 19. Derfor leser jeg akkurat nå Askildsens noveller på ny – de er fabelaktige, enten de handler om å være ung eller om å være eldgammel.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Askildsens «Samlede noveller» og Helle Helles nye roman «Bob».

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Det skal bli fint å reise litt igjen, nå da corona-en endelig går mot slutten. I mellomtiden har vi altså fått en krig i Europa.

– Mitt eneste håp akkurat nå er at Putin har gjort seg så umulig også i sitt eget hjemland at han blir utmanøvrert i Kreml og at det blir en forhandlingsløsning i Ukraina. Kanskje er det ikke realistisk å tro på det, men det er iallfall det jeg føler et intenst håp om.