– Gjennom å dikte, erfarer jeg ofte at jeg får tilgang til noe jeg ikke veit at jeg visste

­

Hva skriver du dikt om?

– Dikta mine er ofte miniatyrfortellinger, bittesmå eventyr, lignelser, skjebnehistorier.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Da jeg skreiv den første boka mi visste jeg i grunnen ikke helt hva jeg holdt på med, men det kjentes likevel nødvendig å skrive, ja, prekært. Når jeg skriver prøver jeg å få tak i erfaring som er skjult for meg, jeg leiter fram kunnskap i abstraksjonene, jeg transformerer private erfaringer, blant annet, - og i små glimt, gjennom å dikte, erfarer jeg ofte at jeg får tilgang til noe jeg ikke veit at jeg visste.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Jeg skriver både poesi og prosa. Dette er ikke konkurrerende sjangre for meg.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Lindring. Mening i det tilsynelatende meningsløse. Helt vanlige mirakler?

Er det et av diktene dine du vil dele (fra din nyeste samling) – og hvorfor nettopp dette diktet?

– Da velger jeg det første diktet som står i «Jente med dødningehode, dikt og skjebnefortellinger». Det heter «Eventyret som ønska å ligne det lille frøet».

Det er både foruroligende og trøsterikt, synes jeg. Eventyret som ønska å ligne det lille frøet Døra til framtida lukka seg. Det regna like mye i hjertet som i byen. Det var ei skjebnetyngde i stega hennes, i pusten. Hun sov ikke. Hun hørte alt. Hun så gjennom vegger. Mjauende katter lyste i krokene. De viste vei opp ei trapp. Jenta sa: Jeg trudde aldri dere ville komme. Kattene sa: Det er ei naturskjønn natt og du har øynene til ei jente med minst to liv. I fortida og i nåtida, sa de, der spiller vi våre roller. Vær så snill, gi meg et belte, sa jenta. Så skal jeg binde sammen disse blomstene for dere. Kattene nølte, men det måtte gjøres, for det ga mening, og mening er det katter lever for. Jenta elska livet. Også når det var ubegripelig, elska jenta livet.

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– Begge deler.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Jeg ser på skrivearbeidet som et humanistisk prosjekt, uansett sjanger og salgstall.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter - og hvorfor?

– Samboeren min, Rune Christiansen, har vært den aller viktigste inspiratoren i forfatterskapet mitt, og jeg leverer aldri fra meg manus før han har lest.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din - og hvorfor?

– Shabana Rehman. Vi møttes første gang under Bjørnsonfestivalen i 2016. Hun holdt tale, og jeg leste opp fra diktavdelinga «Jenta fra verdensrommet vender tilbake» under åpningsseremonien. «Jenta fra verdensrommet, det er meg det», sa Shabana før vi bytta manus med hverandre bak scenen etterpå. Det blei en så ekstraordinært skjønn dag, takket være henne.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Priya Bains debutsamling «Med restene av mine hender». Anbefales. Uten tvil.