Klimabok: – Hvordan vi forstår forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid spiller inn på hvordan vi forholder oss til klimaendringene

­

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Fordi klimaendringene er et utrolig viktig tema i samfunnsdebatten. Samtidig er det ekstremt komplekst. Hvordan vi forstår forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid er en av tingene som spiller inn for hvordan vi forholder oss til klimaendringene. Det mener jeg vi trenger å snakke mer om.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– For å forstå klimaendringene tar folk hele tiden i bruk ulike tidsrammer og begreper – fra global klimakrise og vippepunkter, til tanken om at vi lever midt i en sjette masseutryddelse eller bekymring for våre barn og barnebarns fremtid. Disse forskjellige tidsdimensjonene er ikke bare retoriske grep i debatten. De påvirker hvilke fremtider folk ser for seg, og hvordan de forholder seg til både klimaendringene og ulike klimatiltak.

Hva vil du oppnå med boken (foruten at flest mulig leser den)?

– Jeg håper flere blir mer oppmerksomme på hvor lett det er å snakke forbi hverandre i klimadebatten fordi man tenker på tid på så veldig forskjellige måter.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Oppmerksomhet på at en «rask» endring på for eksempel en geologisk tidsskala er noe helt annet enn en «rask» endring i dagligtale. Dessuten har ordvalgene våre alltid betydning. Det har noe å si om vi velger globale perspektiver og lange tidsskalaer eller om vi ser for oss fremtiden gjennom å tenke på noe personlig og nært forestående som vårt eget livsløp eller byen vi bor i. Begge tilnærmingene kan være viktige for å gi klimaendringene mening, men de har ulike konsekvenser blant annet for hvordan vi forstår sammenhengene mellom klimaendringer og andre samfunnsproblemer.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg håper direktøren for Miljødirektoratet, Ellen Hambro, leser den. Ikke fordi jeg mener hun er dårlig på dette med klimaendringer og tid, men fordi vi håper å nå folk i miljøforvaltningen og miljøorganisasjonene med budskapet vårt. De har så stor betydning for hvordan miljøproblemene blir forstått og formidlet i mediene.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Å bli ferdig i tide er gjerne den store utfordringen, og sånn var det vel egentlig i dette prosjektet også.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor (sett bort fra din egen)?

– Egentlig vil jeg veldig gjerne at folk skal lese boken «Staying with the trouble: Making kin in the Chthulucene» av Donna J. Haraway. Den handler om tid, miljøproblemer og hvordan vi mennesker i hvert fall må forsøke å lage fortellinger som setter andre organismer enn oss selv i sentrum. Den er frustrerende å lese, men verdt slitet.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Dette spørsmålet overveldet meg helt! Men for øyeblikket har jeg ett sitat hengende over skrivebordet, og det er av Herman Wildenvey, så da svarer jeg han.

Hvordan jobbet dere sammen om bokprosjektet?

– En av de fine tingene med å være to forfattere fra litt forskjellige fagområder er at man faktisk lærer veldig mye av sitt eget bokprosjekt, fordi den andre sitter på så mye kunnskap man ikke har selv. I dette prosjektet har vi skrevet noen kapitler hver for oss og noen kapitler sammen, og har lest og kommentert hverandres deler hele veien.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At det er veldig godt å kunne være sammen med andre mennesker omtrent så ofte man vil.