Årets «Hvem Hva Hvor»: – Du får vite hva «Wordle» er, at Kia ble årets bil og at hvalrossen Freya preget sommeravisene

­

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg har vært redaktør av årboken «Hvem Hva Hvor» siden 2012. Det er den ellevte utgaven med meg som redaktør, og i likhet med tidligere år er det et vell av faktaopplysninger fra ulike områder som politikk, vitenskap, kultur, sport og rent faktastoff. Den gir en oppsummering av året som har gått og gir samtidig bakgrunnstoff for det året som ligger foran oss. «Hvem Hva Hvor» kom første gang ut i 1935 og har vært utgitt hvert år siden, bortsett fra krigsårene.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– En fyldig og god oversikt over små og store begivenheter i året vi har lagt bak oss. Her kan du lese om krigen i Ukraina, strømprisene, dronning Elizabeths bortgang, angrepet på Oslo Pride, OL i Beijing og Finland og Sveriges vei inn i NATO. Vi har biografier om aktuelle personer, en oversikt over årets døde, statistikk over vær og uvær og oppdaterte folketall for alle land og alle kommuner i Norge. Du får vite hva Wordle er, at Kia ble årets bil og at hvalrossen Freya preget sommeravisene.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Alt som står i boka er nytt, samtidig som man vil kjenne igjen avsnittene fra år til år. Vi har en årsrevy med innførsler for hver dag hele året – små og store begivenheter som preger oss, våre liv og vår hverdag. Så har vi også en avdeling med «kavalkade»-artikler; litteratur-året, teater-året, film-året osv. med oversikt over begivenheter og årets priser. Vi har en oversikt over nyord i språket, nye trender og ideer og en stor oversikt over idrettsresultater fra OL, paralympics, VM i friidrett og alle andre sportsbegivenheter.

Hva vil du oppnå med boken (foruten at flest mulig leser den)?

– Dette skal være standardverket om året som vi har lagt bak oss. «Hvem Hva Hvor»-året går fra 1. oktober til 30. september. Ved at dette er fakta som utgis i bokform blir det uforanderlig, altså i motsetning til alle nettopplsyninger som blir ajourført og oppdatert etter hvert. «Hvem Hva Hvor» er en tidskapsel skrevet i sanntid som reflekterer det man var opptatt av i året som var. En ti eller tyve år gammel «Hvem Hva Hvor» har like stor informasjonsverdi for å beskrive den samtiden den ble laget i.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Dette er jo ikke primært en bok som blir lest, men et oppslagsverk. Likevel viser erfaringen at mange av leserne nettopp leser boken mer eller mindre fra perm til perm, noe som viser at det fortsatt er behov for denne typen oppslagsverk. Leseren vil forhåpentligvis sitte igjen med lengsel etter en ny utgave neste år!

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Håper den blir lest av folk med innflytelse over samfunnsutviklingen, fordi den skal danne et godt grunnlag for egne meninger om hvordan samfunnet bør utvikle seg videre.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Det er alltid en mengde nyheter å velge i, og det kan være krevende å plukke ut de som får omtale i årsrevyen. Og det er alltid alt for mange gode bilder som vi ikke får plass til.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor (sett bort fra din egen)?

– Jeg er opptatt av biografier og historiske fremstillinger, og i år vil jeg gjerne anbefale biografien om Carl Jeppesen, skrevet av Tallak Moland. «Carl Jeppesen - en politisk biografi» handler om en av arbeiderbevegelsens pionerer, han var Arbeiderpartiets første ordfører i Kristiania og en person som har betydd mye for samfunnsutviklingen, men som kanskje har gått litt i glemmeboken. Det er et viktig perspektiv som her løftes frem, med mye nytt stoff.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Jeg er opptatt av gode fortellinger fra min egen samtid, og da er det vanskelig å komme utenom forfatterskapet til Dag Solstad. Ellers har jeg lest mye faglitteratur.

Hvordan jobbet dere sammen om bokprosjektet?

– Det er rundt 20 ulike fagpersoner som skriver om hvert sitt emne. De leverer separate artikler som blir sydd sammen til en ferdig bok i redaksjonen.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At samfunnet og den enkelte er sårbare, og at man må ta vare på hverandre og våre nærmeste. Pandemien har vært en vekker for å få mange til å bry seg som det som virkelig betyr noe, en slags tilbakevending til grunnleggende verdier.