– Jeg ville skrive om det livsviktige vennskapet, som kan være like komplekst og interessant som kjærlighetshistorien

I romanen «Det finnes ingen grenser for gult» tar Tyra Teodora Tronstad opp et tema mange er opptatt av, nemlig kunstneres vilkår. Romanen handler også om vennskap, som hun mener kan være like komplekst og interessant som kjærlighetshistorien.

Hva handler romanen om?

– Romanen handler om vennskapet mellom småbarnsmoren Sigrid og den eldre billedkunstneren Marika. Det oppstår tilfeldig, men viser seg å bli krevende og nærmest livsviktig for dem begge. Sigrid vil skrive og Marika vil male sine siste bilder, men det er mye som står i veien for begge to. De finner støtte i hverandre, men å være til hjelp for en annen er ikke alltid en enkel sak.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Jeg ville skrive om det livsviktige vennskapet, som kan være like komplekst og interessant som kjærlighetshistorien. Og jeg ville skrive om folk som slåss for å få til det som er viktig for dem.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– I brunn og grunn tror jeg det må være en kjærlighet til det mennesket som slåss.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Nei, jeg har ikke noe særlig med skrivesperre! Det kan være mange ting som står i veien for skriving, men ikke akkurat skrivesperre.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg skriver tekstene om og om igjen, mange ganger. Og tror at veldig mye av teksten blir til mens jeg også gjør helt andre ting enn å skrive, at skrivearbeidet foregår i bakhodet. Bakhodet er viktig.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Helge Torvund, som drev Dagbladets diktkammer. Jeg brukte det stedet som skriveverksted i flere år før jeg debuterte. Der møtte jeg også andre forfattere, eller folk som var i ferd med å bli det, for eksempel Kjersti Bjørkmo og Håkon Øvreås. De var utrolig viktige for meg. Jeg kjente jo ikke så mange andre som skrev.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Helge Torvund. Fordi den jobben han har gjort med Diktkammeret, har gjort det mulig for personer som meg - eller som romankarakteren Sigrid - å finne et skrivefellesskap. Romankarakteren Sigrid har ikke det, men hun hadde hatt det hvis hun hadde funnet fram til Diktkammeret.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Akkurat nå må det være boka «Ekko» av Lena Lindgren. Hun skriver om den menneskelige psyken i møte med sosiale medier, og ga meg både innsikt og litt trøst i det jeg oppfatter som en stadig mer polarisert medievirkelighet. Jeg anbefaler den varmt.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– «Frihet» av Jonathan Franzen.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Jeg har den tiden jeg trenger nå! Før var det kamp om hvert minutt, nå er jeg forfatter på heltid og har ingen grunn til å klage over tidsklemma.