– Jeg har sjøl en tendens til å havne i følelsenes vold, og det har ført meg inn i flere vanskelige situasjoner

­Hva handler romanen om?

– Romanen handler om Jarle, som er tømrer og tobarnsfar. Jarle blir fort sint, og dette sinnet tar mye plass. Jarle har derfor bestemt seg for å kvitte seg med raseriet sitt, frigjøre seg fra fortida og bli en god og trygg pappa.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Jeg har sjøl en tendens til å havne i følelsenes vold, og det har ført meg inn i flere vanskelige situasjoner.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg stiller spørsmålet om det er mulig å leve et godt liv i besinnelsen og disiplinen, eller om man burde gi faen i alle føringer og bare «være seg sjøl».

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Jeg hadde ingen skrivesperre under sjølve arbeidet, men det var vrient å komme i gang.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg prøver å hengi meg sjøl til tankestrømmer og innfall når jeg skriver, snarere enn å sitte ved skrivebordet og bestemme meg for at «jeg» skal skrive noe forbanna klokt, følge en disposisjon eller liknende. Jeg bruker også dagbokskriving og meditasjon som øvelser på dette med å åpne meg opp for det som finnes allerede i bevisstheten min.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Noen nålevende norske: Thure Erik Lund, Per Petterson, Mona Høvring, Gunstein Bakke, Monica Isakstuen, Dag Solstad. Ellers er kona mi min viktigste utenomlitterære drivkraft, hun inspirerer meg til å fortsette, og fortsette.

Nevn én person du håper lese boken – og hvorfor?

– Jeg håper det finnes én person der ute som leser boka og tenker at: Ja! Akkurat sånn har jeg det. Og at romanen dermed virker, at den gjør noe i verden. Om det så ikke er annet enn å gi litt trøst.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Arthur Schopenhauers bok «Verden som vilje og forestilling»! I sitt hovedverk fra 1818, skriver den tyske filosofen på en vakker og medrivende måte om hvordan vi skaper virkeligheten med vårt språk og våre forestillinger.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Édouard Louis’ roman «Changer : Méthode». Det er vel ingen som kan formulere så vel sjølforakt som klasseforakt på en mer innforliva måte enn Édouard Louis. Jeg lar meg fascinere av den ubendige viljen til forandring som er beskrevet i denne boka.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Å lese, og snekre. Jeg skal snart i gang med å rehabilitere taket i huset der jeg bor, og veit at når jeg står krokbøyd på loftet med støv fra isolasjon dryssende ned i øya, kommer jeg til å savne både djupt og inderlig å sitte rolig i en stol med ei bok i fanget.