– Jeg ble først og fremst inspirert av den tragiske Daval-saken i Frankrike

Hva handler romanen om?

– Romanen følger to parallelle historier som mot slutten av historien knyttes sammen. Aina kommer fra et religiøst bygdesamfunn som hun har blitt utstøtt fra. Hun jobber som «camgirl» for å få endene til å møtes og lengter bort til et bedre liv. På cam-portalen blir hun kjent med Alex som gir henne håp om en bedre fremtid. Even forelsker seg i Rakel, ei jente han har blitt kjent med på et utested. Hun er spontan og eventyrlysten, og han lar seg rive med ... helt til Rakel blir gravid. Han lover å stille opp, og lover at ingenting vil forandre seg mellom dem selv når to blir til tre. Men da Ellinor kommer til verden, ser han en ny side av Rakel som han aldri før har sett.

– Romanen handler om psykisk og fysisk vold i nære relasjoner. Den handler om fødselsdepresjon og Rakels psykiske lidelser, og om hvordan familien hennes nekter å ta henne på alvor, for ikke å bli fremstilt i et dårlig lys. Den handler også om en kvinnes traumer etter en grusom overfallsvoldtekt (Aina) og et uventet vennskap som oppstår mellom henne og den ikke-binære Ghosty, som forsøker å redde henne fra manipulative og farlige Alex.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive romanen?

– Jeg ble først og fremst inspirert av den tragiske Daval-saken i Frankrike. Alexia Daval ble drept av sin ektemann Jonathan Daval. Jonathan løy til journalistene og tryglet politiet om å finne drapsmannen som hadde tatt kona fra ham. Han gråt under hver eneste pressekonferanse, gråt på sine svigerforeldres skuldre ... og absolutt alt var bare et spill for galleriet. Det var han selv som hadde drept kona si.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg vil at vi skal snakke mer om partnervold. Mye mer. Vi vil aldri kunne snakke nok om dette grusomme temaet som vi dessverre leser om i avisene altfor ofte. Jeg har selv vært vitne til vold i nære relasjoner da jeg var vitne til at naboen slo, lugget, pisket (med et belte) og dyttet datteren sin mot en betongvegg – og jeg ringte politiet umiddelbart.

– Jeg vil at flere skal stå opp for sine naboer, bekjente og tilfeldige mennesker på gata!

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Nei, jeg opplevde aldri å ha skrivesperre. Fantasien har jeg aldri hatt problemer med.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg har ADHD, så jeg har en tendens til å hyperfokusere og jobber generelt svært intenst og blir ganske utålmodig når jeg jobber med noe jeg virkelig brenner for.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Det må ha vært allerede som barn. Jeg elsket å skrive stil på skolen, og skrev mye dikt på fritiden.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Jeg elsker islandsk litteratur. Audur Ava Olafsdottir og Jon Kalman Stefansson skildrer vakkert.

Nevn én person du håper leser boken?

– På et profesjonelt plan, må det vel være disse islandske forfatterne som jeg liker så godt. På et personlig plan, håper jeg nabojenta vil lese den – om den en gang blir oversatt til fransk. Naboen, og alle andre som har blitt utsatt for psykisk eller fysisk vold av menneskene de trodde de kunne stole på.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– «Av måneskinn gror det ingenting» av Torborg Nedreaas, «Jeg nekter å tenke» av Lotta Elstad og «Frøken Island» av Audur Ava Olafsdottir. De har alle fokus på hvordan kvinner blir behandlet i et patriarkalsk samfunn.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Akkurat nå leser jeg «Er mor død» av Vigdis Hjort.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Jeg skulle vel ønske jeg hadde enda mer tid til å skrive. Men samfunnet forventer jo at jeg skal være en deltaker utenfor min lille skriveboble, også, så da er det ikke alltid like lett å sjonglere alt sammen.