– At jeg debuterte i godt voksen alder skyldtes at ingen forlag ville utgi det jeg skrev
Jørgen Jæger kunne notere seg to milepæler i året som gikk. Han fylte 75 år og passerte én million solgte bøker i Norge.
Forfatteren debuterte som krimforfatter i 2003, men det endelige gjennombruddet kom etter at han hadde pensjonert seg, nærmere bestemt i 2012 med kriminalromanen «Stemmen». Ni år senere, etter 13 bøker med lensmannen fra Fjellberghavn, Ole Vik, runder krimforfatteren én million solgte bøker.
– Tallet er bortimot umulig å ta inn over seg, sier forfatteren og drar litt på det når vi spør hva som er «hemmeligheten».
– Først og fremst hardt arbeid, dernest ukuelig tro på konseptet og dernest grenseløs tålmodighet – og til slutt: He he, nei forresten, det sier jeg ikke bort, sier leserfavoritten fra Bergen til NTB.
I året som gikk hadde han faktisk to bøker ute på markedet. «Det sorte fåret», som ble utgitt i mars i fjor. ble egentlig skrevet på 80-tallet. Jæger medgir at han var en smule engstelig for å publisere den, men boken ble altså den nest mest solgte norske skjønnlitterære boken første halvår. Den nye boken hans, «Dommen», som kom i september, har ligget på bestselgerlisten siden utgivelsen og lå fremdeles på 13. plass på Norsklista i uke 50. Den sikret seg også nominasjon til Bokhandlerprisen.
– Det er jo et eventyr, alt sammen, slår forfatteren fast.
Fest på vent
Feiringen av 75-årsjubileet til Jørgen Jæger ble imidlertid noe koronadempet, medgir han – og sier:
– Min kone har også jubileum i år, og planen var å samle hele familieklanen på et hotell og feire oss begge. Det har vi foreløpig måttet utsette, dessverre. Men jeg ble likevel behørig feiret av mine aller nærmeste i Skrivestuen i Myrkdalen, og mine fantastiske venner i forlaget mitt sendte hilsener og blomster.
Moro er det også at så mange lesere er blitt så begeistret for karakteren hans, Ole Vik.
– Jeg blir ikke lei av ham, men av og til sliter jeg med å forstå ham. Jeg har jo bygd opp hele hans personlighet og tilført ham egenskaper og holdninger, og det er ofte utfordrende når hans reaksjon ikke lar seg kombinere med mitt ønskede handlingsforløp i bøkene, sier forfatteren. Og skyter inn at han flere ganger har måttet justere manuset etter Viks «luner».
– Jeg tror ikke det er mye av meg i ham, i hvert fall ikke utseendemessig, men det hender nok at jeg kanaliserer noe av mitt eget verdisyn gjennom ham. For øvrig er han mye mer uredd enn meg, jeg hadde nok besvimt på flekken hadde jeg stått overfor en truende banditt.
Mørke hentes fra samtiden
Forfatteren er allerede i gang med neste bok, og mysterier er det ingen mangel på, røper han.
– Noe mørkt fra samtiden blir det som alltid, jeg pleier å legge mine plott opp til et aktuelt samfunnstema. Dette er på plass også i neste prosjekt, og jeg synes temaet jeg har valgt denne gangen er spennende med mange muligheter. Om jeg når utgivelse i 2022 er jeg usikker på, siden jeg hadde to utgivelser ute i 2021, og begge var gjennom en tidkrevende redigering, sier forfatteren. Med åtte bøker de siste sju årene har han holdt et godt tempo, et tempo og en skriveglede som nok kan være til stor inspirasjon for andre som måtte drømme om å skifte beite – i godt voksen alder.
– Det fine er at det ikke eksisterer noen aldersgrense for forfattere, mange av oss blir faktisk bedre og bedre med årene, kanskje fordi vi er i den unike situasjonen at vi kan øse av en lang livserfaring, funderer han – og legger til:
– At jeg for min del debuterte i godt voksen alder skyldtes imidlertid ikke manglende skrivelyst, men at ingen forlag ville utgi det jeg skrev. Sånn er det dessverre fremdeles. Mitt viktigste råd er derfor å aldri gi opp.
Men om det tok tid å komme seg gjennom nåløyet, så tok det jaggu fort av når han først gjorde det. Og med to bøker på bestselgerlistene – og én million solgte bøker – kan man saktens spørre seg hva som er forfatterens neste mål.
– Jeg har sagt til forlaget mitt at jeg akter å skrive til jeg blir hundre. «Flott», sa de, «da kan vi altså se fram til 25 bøker til om Ole Vik». Men fra spøk til alvor: Utfordringen er hele tiden å opprettholde nivået og ikke begynne å skrive seg ned. Det kan fort skje med et så stramt utgivelse-tempo som mitt, så det er jeg svært bevisst på, understreker forfatteren – som for alt i verden vil unngå å gjenta seg selv.
– Jeg prøver derfor å variere og samtidig være gjenkjennelig, noe som blir vanskeligere og vanskeligere jo lenger ut i serien jeg kommer. Men det er dette som gjør skrivingen meningsfull. Jeg pleier å si til meg selv at jeg ennå ikke har skrevet min beste bok.