Roman om å ofre alt for et liv med hverandre

­

Hva handler romanen om?

– I 1859 utvandrer Brita Caisa Seipajærvi fra Sodankylä i Finland til Sør-Varanger i Finnmark. Hun har med seg sine to sønner Aleksi og Heikki, og håper å skape seg et nytt liv i det nye landet. Hun har tenkt til å gifte seg med en dyktig fisker, men så møter hun gårdbruker Askan-Mikko som allerede er gift.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Det begynte med at jeg interesserte meg for oldemora mi Eva Niva Arvola, som utvandret til Neiden. Jeg leste meg opp på historie og familie, og ble oppslukt av stoffet og tiden. Da jeg skulle finne ut av hvilken av mine formødre som kom først, fant jeg ut at det var den sagnomsuste Brita Caisa Seipajærvi.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg prøver å fortelle hvorfor Brita Caisa og Mikko ofrer alt for et liv med hverandre. Samtidig gir jeg et tidsbilde og et kulturelt bilde av en tid med store omveltninger både for landsdelen og mange av menneskene som levde der og da. Jeg vil vise hvor viktig fiske er, den muntlige fortellertradisjonen, gudstro og overtro, naturen, slitet, sangen og saunaen.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Det var veldig vanskelig å skrive fram hele historien til Brita Caisa og Mikko. Den er så dramatisk og det er så mye historisk å sette seg inn i. Det som hjalp meg var å dele historien opp i deler, der jeg nå har skrevet ferdig første del. Og å minne meg selv på at dette er et skjønnlitterært verk der jeg forsøker å vise en tid og et sted, men ikke trenger å vite alt ned til minste detalj.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Gode forfattere. Skrivegruppa mi. Lesere. Redaktørene mine. Bøker. Moren min.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg vet ikke hvordan ting blir seende ut når de er ferdige. Jeg er overraskende ukritisk, heier masse på meg selv og har skikkelig troa. Så må jeg heller realitetsjekkes av redaktør, og innse at noe bestandig er bedre enn noe annet, og så dreier teksten kursen og seiler videre.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Slektningen min Hill Kalliainen. Det er alt for lenge siden jeg har snakket med henne. Av og til går årene så fort og den ene gangen man burde tatt kontakt blir til flere ganger og vips så er man nesten fremmede.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Jeg vil gjerne anbefale tusen bøker. Jeg elsker bøker. Denne gangen anbefaler jeg «Tiende desember» av George Saunders. Jeg leste nettopp om igjen diverse noveller som jeg ikke har glemt, for å se om jeg fremdeles liker dem, blant annet i denne boka. Novellene til Saunders er fabelaktige.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– «Varanger Årbok 2021»

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Spille piano, stelle og stulle med familien, oppdra hunden vår, skrive, lese bøker, decoupage, fisketurer, rydde, luke i skolehagen, trene, sy, tulle og tøyse.