Hvordan svare en klimafornekter?

­For visst er klimafornekterne inne på noe: Vær og klima har aldri vært en konstant faktor. En ny bok bekrefter de ekstreme, værmessige variasjonene kloden vår har sett, som gjorde det mulig for krokodiller å leve i Sahara, mens kameler i sin tid trivdes godt i arktiske strøk.

Geolog og forfatter Reidar Müller tar i boken «Ild og is. En kort innledning i klimaets historie» leserne med på litt av en reise gjennom de siste 600 millioner årene. Og det som blir helt klart er at klimaet har skiftet mellom varme og kalde perioder.

– Skal vi forsøke å spå fremtiden, må vi forstå forhistorien. Hvordan ser eksempelvis en fem grader varmere verden ut – et av «I verste fall»-scenarioene til FNs klimapanel. Det kan vi si noe om ved å skru tiden 50 millioner år tilbake. Den gang vokste det skoger på Svalbard, og det levde alligatorer og varaner i Arktis. Der sjøisen i dag dupper ved Nordpolen, var havtemperaturene over 20 grader, sier forskeren. Han legger til at under forrige mellomistid, for 125 000 år siden, var temperaturene bare litt høyere enn i dag.

– Likevel smeltet deler av iskappen på Grønland og i Antarktis og bidro til at havet sto nesten ti meter høyere enn i dag, slår han fast. Og svarer slik på spørsmålet om hvordan vi – som ikke har oversikt over den nyeste forskningen – skal svare en såkalt klimafornekter:

– Du kan svare at det er riktig at det i perioder har vært mye varmere enn i dag. Men det som er spesielt nå er at tempoet på klimagassutslippene er ekstremt høye – selv sammenlignet med dem i jordens lange historie. Og så må vi se dette i sammenheng med at vi er åtte milliarder mennesker som breier oss ut på jorda. Vi hogger ned skoger, slakter ned andre dyrearter og utnytter havene hemningsløst.

– Sammen med endringene i klimaet, blir dette en svært skummel kombinasjon for jordens økosystemer og sivilisasjoner.

Norges eneste dinosaur

Klimautfordringer er én ting. Mer lystbetont er det å snakke med Müller om alle de morsomme funnstedene han har vært på – og alt det rare han har funnet der.

Foto

– Jeg er selv drevet av en sterk undring og nysgjerrighet, og det håper jeg vil smitte over på leseren av boken, sier forfatter og forsker Reidar Müller – som mener vi har kunnskap nok til å se at vi bør handle nå – ikke om ti eller tjue år. Foto: Astrid Waller

– Jeg har en forkjærlighet for steder i Norge, og i fjor sommer besøkte jeg Alta og de eldste sporene etter liv i Norge. Det er noen fossile algematter – altså, stromatolitter – som er 2000 millioner år gamle.

En annen favoritt, forteller han, er funnet av Norges eneste dinosaur. Han og noen kollegaer avslørte at en hvit, knokkellignende struktur, som de fant i en oljebrønn i Nordsjøen, stammet fra en 200 millioner år gammel plateosaur. Dette er så langt det eneste funnet av en dinosaur i Norge, og det er også verdens dypeste funn av en dinosaur.

– Da den levde var klimaet helt annerledes i Sør-Norge: Det var ørkenaktig og goldt – litt som indre deler av Australia i dag. Da befant også Norge seg lenger sør enn i dag, sier Müller.

Flodhester i Themsen

Av andre kuriøse ting i boken, kan nevnes det faktum at forskerne fant rester etter kameler helt nord i arktiske Canada.

– De er «bare» tre millioner år gamle, og levde i en tid da Arktis var nesten ti grader varmere enn i dag, sjøisen var borte om sommeren og CO2-nivåene var – interessant nok – omtrent som i dag.

Foto

Hvordan så verden ut sist klimaet var bare litt varmere enn i dag? Hva skjedde forrige gang Golfstrømmen kollapset? Hvordan så Norge ut sist isbreene smeltet helt bort? Og hvorfor vokste det palmer på Svalbard? Reidar Müller har boret i klimaets historie – og slipper bok med imponerende tidslinjer. Foto: Aschehoug

– Ellers er kanskje min personlige favoritt at det levde store flokker med flodhester i Themsen i London under forrige mellomistid, som er relativt nær oss i tid. Og det er ikke så rent lite fascinerende å tenke på at det for 20 000 år siden var et par kilometer med is over hodene våre her i Norge.

Müller har også viet en del plass til historien bak oppdagelsene, og den kanskje mest gripende mener forfatteren handler om Robert F. Scott.

– Helt til den bitre, tragiske slutten brukte briten og hans kumpaner krefter på å dra meg seg et lass med steinprøver på sin feilslåtte tur, tilbake fra Sydpolen. Det skulle vise seg at de hadde kommet over plantefossiler som viste at det i dag iskalde Antarktis en gang hadde vært skogkledd og – ikke minst – at kontinentet en gang hadde hengt sammen med Australia, India, Sør-Amerika og Afrika.

Helt til slutt, Müller. Hvorfor skal vi lese akkurat «Ild og is»?

– Jeg mener den gir en ny og annerledes vinkling på en av vår tids største utfordringer. Ellers håper jeg fatter'n får svar på noen av de mange spørsmålene han har stilt meg om klimaets historie. Dette er også en bok for din klimaskeptiske onkel, eller for den saks skyld barnet- eller barnebarnet ditt, som sliter med klimaangst.

– Jeg tror og håper begge finner kunnskap i boken som vil gi dem et nytt perspektiv på klimaets og jordens fremtid.