Hvite klipper, og mørke og brutale tekster

«Devon» beskrives av forlaget (Flamme forlag) som en «lysende og konsentrert diktsamling som setter det personlige og kroppslige i nåtida opp mot eldgamle skriftverk og mytologier».

De hurtige referansesprangene gir samlingen et særegent spenn.

Forfatteren skriver ofte om det eksistensielle, med et referanserikt og naturpreget språk som eksperimenterer med poesi som sjanger. Den nyeste utgivelsen er intet unntak; vi møter på  berørende dikt. Samtidig har samlingen en større letthet i seg enn Moe-Repstads tidligere utgivelser.

Gjennom ni deler flommer boka over med dikt som tar for seg blant annet barndom, kjærlighet og både fysiske og psykiske plager. Disse emnene har Moe-Repstad pakket inn i skildringer av det variable landskapet ved Devon, sett gjennom jeg-ets eventyraktige briller.  

Forfatteren har utgitt et mangfold av forskjellige diktsamlinger i løpet av sitt 26-årige forfatterskap, og har vært nominert til blant annet Kritikerprisen og Brageprisen.

Vant Doblougprisen

I 2020 fikk han Doblougprisen for sitt forfatterskap. Prisen ble delt ut av selskapet Svenska Akademien. Utdelingen bruker å foregå på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, som på sine nettsider skrev at Moe-Repstad får den anerkjennelsen forfatterskapet hans fortjener med tildelinga av årets Dobloug-pris.

Samtidig som han er sterkt involvert i det norske litteraturlandskapet, er Moe-Repstad også etablert i musikkverdenen. Forfatteren har samarbeidet med et utvalg musikere, som Arve Henriksen.

I den nyutgitte diktboka får vi, gjennom flyktige landskapsbilder, vite at vi befinner oss ved hvite klipper i Devon. Noe som blir til et drømmested for jeg-et vi følger i de til dels mørke og brutale tekstene.

Var det deg eller noen av dine som døde i krigene, jeg så de døende

og brakk kjeven, men i pent selskap snakker man ikke med brukket kjeve

jeg hørte skruer i ben, splinter i hjernestammen, og da jeg sa at madeiraen

var god, holdt noen kjeven på plass med begge hender, jeg sa ikke mer

men så at det var jeg som døde

God kritikk

På Instagram uttrykker forfatteren at han synes Devon er blitt en veldig bra bok. Moe-Repstad takker i samme innlegg lyrikeren Øyvind Berg, for de ukentlige arbeidsøktene de to har hatt i over et halvt år.

«Devon» har et innhold som springer ut over 93 sider, vesentlig smalere enn 2016-utgivelsen, diktsamlinga «Wunderkammer» som var på hele 848 sider.

Boka har fått svært god kritikk, som terningkast fem fra Dagbladet, hvor anmelderen mener Moe-Repstad nærmest bygger sin egen mytologi i boka.

Videre beskriver anmelderen diktsamlingen som en tankevekkende kombinasjon av både allmenn og privat erfaring.

Fædrelandsvennen ga boka terningkast seks, og begrunner toppanmeldelsen med at «Devon» er en vill bok som opprører, forklarer og kompliserer, samtidig som den har forvirrende elementer. Anmelderen forklarer at det er en elegant og frigjørende bok, for det søkende sinn.

– Den fortjener mange lesere, meddeler anmelderen.

Med den nye diktsamlingen maler Moe-Repstad frem mørke, men også fredfulle, nesten meditative, bilder som balanserer mellom det personlige planet, og alt utenfor.

Vær forsiktig når lyset forsvinner, for mange av oss dør når morgenen kommer

/ så vær forsiktig når morgenen kommer, kanskje er døden lyset

Etter den til dels mørke men også meditative og tankevekkende reisen vi som lesere går gjennom fra første ord til siste punktum, avslutter jeg-et denne reisen under de hvite klippene i Devon slik:  

– Det var alt jeg kunne si, og skulle sagt, om de hvite klippene