«Hjemmefronten»-skaperen har skrevet sønnene sine inn i ny bok

– Man vil veldig gjerne lese seg selv inn i eventyr. Og når jeg har tre stykker blir det lett at det blir Per, Pål og Espen Askeladd-eventyrene. Det er en fortelling som alle synes det er kjekt å være med i, forteller Therese G. Eide om opptakten til skrivingen av «Askeladdene som kappåt med trollet».

For alle ville visst være Askeladden, og sønnenes kusine ble også med inn på boksidene – som Askepott.

Troll måtte leve

Slik man kjenner fra hennes «Intet nytt fra hjemmefronten», er Therese G. Eide også med inn i historien. Hun skal lese eventyret «Gutten som kappåt med trollet» for ungene. Men de tre sønnene, to tvillinger som i dag er syv år og storebroren på ni, synes historien er for kjedelig og makaber og dikter sin egen versjon.

– De ville ikke at trollet skulle dø, så noe går inn! sier hun skrått om sønnenes ønsker. De ville heller ikke spise havregrøt, og derfor dukker taco, pølser, hamburger og pizza opp i eventyret.

– De ville også ha en lykkelig slutt – og da diskuterte vi hva som var en lykkelig slutt. Men de var veldig opptatt av verdslig gull, ler hun – før hun forteller hvordan det er å ta frem gamle folkeeventyr og lese dem høyt for barn av i dag.

– De har andre referanser. I eventyrene er naturen både farlig og en ressurs, og mye handler om det å passe seg for ukjente ting – som ute i skogen. Men dette med den farlige naturen spiller man ned i våre dager, fordi man skal ha omsorg for naturen. Overnaturlige vesener er ikke lenger bare en trussel – for i dagens barnebøker er trollene ofte veldig vennligsinnet. Men å overvinne farer og redde andre og være lur i krevende situasjoner er eventyrelementer som også passer med moderne fortellinger.

Moro å bestemme

Hun tok utgangspunkt i høytlesning, og det av eventyret hun og gutta har lest mest. Dermed er det kjent nok til at en variant gir mening, noe tegneserieskaperen tror er årsaken til at «Bukkene Bruse»-bøkene slår sånn an. For sikkerhets skyld la hun inn originalfortellingen først i boken.

– Jeg har tre gutter jeg leser høyt for, og jeg merker at jo eldre de blir, jo mer vil de være med på å forme fortellingen. Å få lov til å være den som bestemmer, synes barn er kjempegøy. De har innspill og spørsmål, og når de er tre stykker er det mange innspill!

Selv har Therese G. Eide lest atskillige norske folkeeventyr for sønnene og mener det er kjekt å kjenne til dem.

– Det er mye i norsk kultur man kan få utbytte av om man kjenner til dem. De er dessuten ofte passe korte til høytlesning, sier den nybakte barnebokforfatteren, som i boken også tar for seg hva slik eventyr egentlig er.

– Det er folkeeventyr som er samlet inn på et gitt tidspunkt og nedskrevet. Å gjøre endringer på dem, og å fikse og tilpasse, er del av eventyrtradisjonen. Min bok er en blanding av eksisterende fortellinger, og som man så bruker som et utgangspunkt for å fabulere videre. Noen av folkeeventyrene har moral, og det er noe man gjerne vil ta med seg videre – som når Askeladden hjelper andre og de hjelper ham tilbake igjen. Men mange andre er bare skjemteeventyr med humor. Det har vi også med!

Flytende grenser

Therese G. Eide har i flere år laget stripeserien «Intet Nytt fra hjemmefronten», som hittil har resultert i to bøker, og publisering i over 20 blader og aviser. «Askeladdene som kappåt med trollet» er hennes første barnebok, men ikke uventet er tegningene med hele veien gjennom.

– Grensen mellom tegneserier og bok for barn er mer flytende enn for voksne. For voksne er tegneserier og romaner veldig atskilt; det er veldig få illustrerte bøker for voksne. For barn flyter det mer over i hverandre, som i serien om «Kaptein Supertruse». Jeg tror barn er veldig gode på å lese både bilder og tekst i sammenheng i utgangspunktet. Jeg skulle kanskje ønske det var slik i større grad for voksne også. Bilder er en annen måte å kommunisere på. Noe av det magiske med tegneserier ligger i skjæringspunktet mellom tekst og bilder – det spenningsfeltet som oppstår når de møtes samtidig som de utfyller hverandre. I barnebøkene oppstår dette av seg selv, sier hun til NTB.

Lesestund viktig

«Hjemmefronten»-skaperen ironiserer i sin egen bok en smule over de ikke helt få barnebøkene viet bæsj, men har samtidig forståelse for grepet disse forfatterne har gjort.

– På et tidspunkt er man så opptatt av å få barna til å lese at man gjør nærmest det aller meste for å få dem i gang! Spesielt gutter faller fortest av i lesingen. Siden jeg har tre gutter er jeg veldig opptatt av lesing. Men jeg er jo tegneserieforfatter, så vi har mye tegneserier liggende rundt. Da kan de unge leserne følge et narrativ og venne seg til bøkers fysiske form – til å bla seg gjennom en bok man har plukket opp.

En del av budskapet i «Askeladdene som kappåt med trollet» handler dessuten om å ta seg tid til å lese for barna i en travel hverdag.

– Jeg tror lesing og samlestunden det gir før de skal legge seg hjelper på leggerutinen. Så har vi gått over til at de kan sitte og lese i sengene etter leggetid. Det er ganske greit, sier Eide, som laget sin bok så den både kan leses av barn som kan lese litt på egen hånd, og for høytlesing og lesestund sammen.

Redaktøren har troen

Egmont-redaktør Tonje Tornes sier at norske tegneserier for barn er mer populært enn noensinne. Det ser man både på salgstall, på oppmerksomheten bøkene får og i statistikk fra landets biblioteker.

– Derfor er det ekstra gledelig at en stor humorist som Therese G. Eide nå lager en morsom bok for de minste leserne. Dette er en flott måte å utvide stripeuniverset sitt på, slik vi tidligere har sett Frode Øverli gjøre det i boken «Frida og jakten på nesehårene».