Har skrevet roman om en nålevende norsk forfatter – håper alle andre enn hovedpersonen leser den
«Schizothemia» er skrevet med et håp om å forstå forfatteren Thure Erik Lund, og dermed også romankunsten. I snart førti år har Hans Petter Blad studert bestevennen, som omtales som en av de mest uutgrunnelige figurene i norsk litteratur.
Hva handler romanen om?
– Et 40 år langt vennskap, som samtidig strekker seg utover, til tiden før og etter deres fødsel og død. Og samtidig, den enorme følelsen av ensomhet som ligger skjult i et dypt vennskap. Ja, det kan være et av mange svar, for som (den eventuelle) leser vil oppdage, er det kanskje også en beretning og selvutslettelse.
Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?
– Det svaret ligger helt til slutt i romanen, på de siste to sidene (men kan ikke forstås uten å ha lest hele boken). Det vil si: Antakeligvis må (eller bør, jeg mener ikke å være pretensiøs) boken leses på nytt, etter å ha lest slutten med dette for øye, for den kaster (mener jeg selv da, som forfatter, ikke som karakter i boken), et helt nytt lys over romanen som helhet (for det er denne hendelsen, virkelig nok som den er, på tross av også å være et mysterium, som definerer romanen som roman). På tross av virkelige navn på mennesker og steder, er det her romanen begynte, som fiksjon, som ny begynnelse. Om jeg får si det så direkte.
– For meg er det som om livet og døden byttet plass i romanen, men jeg forstår at for leseren vil det fortone seg helt, helt annerledes. Derfor kan jeg da også fortelle dette uten å ødelgge for (den eventuelle) leseopplevensen.
Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?
– En alternativ måte å være i verden på, inspirert av tittelfigurens egenrådige eksistens og tenkning, og hvordan det er mulig å leve både i og utenfor samtiden, i og utenfor livet, i og utenfor virkeligheten. Ja, kanskje hvordan aktivisere ungdommens idealer, tanker, forestillinger og drømmer i takt med at livet folder seg ut.
Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?
– Jeg har aldri opplevd skrivesperre. Hvilket kanskje bare er en annen måte for skrivesperren å opptre på, bare en mer manisk, heseblesende og angstbitersk versjon av skrivesperre. Nei, det er upresist. La meg heller hevde (tentativt) at det er to former for skrivesperre; de som ikke er forfattere, men som likevel ønsker å skrive; for dem kan ønsket om å bli forfatter stå i veien for det å skrive, og – langt mer dramatisk – de som bærer på et mørke som både tvinger en til å skrive, men som gjør skrivingen umulig; jeg ser for meg at Sarah Kofman kan være et eksempel på denne kategorien skrivende-ikke skrivende.
Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?
– At jeg jobber med 15-20 prosjekter samtidig. Litt som enn billedkunstner, muligens, mer enn som en tradisjonell forfatter.
Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?
– Jeg ser for meg at romanen jeg akkurat har skrevet svarer presist på det spørsmålet. Å svare noe annet enn Thure Erik Lund ville vært umulig, ut fra romanens tematikk. Men det er da tilfeldigvis også sant.
Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?
– La meg heller svare slik: Jeg håper at alle andre enn hovedpersonen leser den.
Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?
– Rue Ordener, rue Labat, av over nevnte Sarah Kofman. Boken er på knappe hundre sider og svarer tusen ganger på spørsmålet, Hvorfor?
Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?
– A History of Horsemanship, av Charles Chenevix Trench.
Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?
– Å ri.
Hvis du måtte velge?
Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård
Espresso – Filterkaffe
Musikk – Podkast
Avis på papir – Avis på nett
Kåss til kvelds – Lindmo
Dagens Næringsliv – Klassekampen
Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen
Lese bok – Høre bok
Sakprosa – Skjønnlitteratur
Film på kino – Film hjemme
Ved sjøen – På fjellet
- Yrke: Forfatter
- Utdannelse: Autodidakt
- Bosted: Bislett, Oslo
- Aktuell med: «Schizothemia»
- Forlag: Aschehoug
- Antall sider: 147