Halvard Hølleland med bok om vold i nære relasjoner
Halvard Hølleland, som er statssekretær i Kunnskapsdepartementet, er ute med sin andre roman. I romanen «Veien videre» møter vi på hovedkarakteren Thor og blir med på hans reise fra hytta i Vestfold. Vi får vite at kona er død.
Skrivingen av boka begynte under pandemiens nedstenging. Det mørket som Hølleland følte på innenfor de fire veggene, ble en drivkraft i å skrive frem Thor, og en barnevogn han triller. Thor blir en slags antihelt, som blir ekstra vanskelig for leseren å føle medlidenhet for.
Hølleland beskriver romanens handlingsforløp kort ved å presentere hovedpersonen, Thor, og hans reise her i livet.
– Det er en roman som handler om en mann som er 33 år, han heter Thor, er diplomatsønn og har bodd litt her og der. Han følte seg rotløs på et tidspunkt, og flyttet dermed til Norge for å starte et liv her. Boka starter med at han er i en hytte i Vestfold. Der ligger hans fem måneder gamle datter ved siden av. Kona er død. Det er et grunnleggende spørsmål om hva som har skjedd mellom dem, sier forfatteren.
En mørk tilværelse
Forfatter Halvard Hølleland brukte pandemien som et mørkt utgangspunkt for den ferske utgivelsen. Han håper det mørket han følte på under nedstengingen, gjenspeiles i romanen. Han har ikke fulgt noen slagplan for hvem Thor er, men har heller blitt kjent med denne karakteren gjennom selve skrivingen.
– Det var jo en tid med et nedstengt samfunn. Jeg kunne ikke gjøre så mye annet enn å være hjemme med familien, og selv om vi hadde det fint var det en litt mørk tilværelse. I et kapittel står Thor med en barnevogn og vet ikke hvilken vei han skal ta, sier han.
Det er flere temaer som «Veien videre»-forfatteren tar opp i andreboka. Mange som han selv engasjerer seg for.
– Det handler om det litterære engasjementet, og det å lage litteratur av et vanskelig menneskeliv. Om det går an å skrive et så dårlig menneskeliv på en troverdig måte, hvor blant annet vold er med i bildet, sier Hølleland om inspirasjonen bak boka.
Det er en mørk bok som mange vil synes er ubehagelig
Dette er ingen selvbiografisk roman. Hølleland har likevel hentet mange steder fra sitt virkelige liv, og brukt dem i boka. Blant annet hytta hvor vi først møter på hovedpersonen.
– Man tar nok noe fra sitt eget liv, innrømmer forfatteren.
– Kan du beskrive boka med én enkelt setning?
– Det er en mørk bok som mange vil synes er ubehagelig, men som likevel kan være sterk å lese.
Hølleland ønsket å få leserne til å slite med å like hovedkarakteren. Boka starter derfor med et utradisjonelt utgangspunkt, men deretter vil leserne kanskje utvikle sympati for Thor.
Med et forfatterskap, en farsrolle og en jobb som statssekretær i Kunnskapsdepartementet skulle man ikke tro Hølleland finner tid til å skrive. Men han fletter den skjønnlitterære skrivingen inn i både hverdag og ferietid. Mens sønnen hans ser på tv om morgenen, sitter forfatteren og utvikler nytt materiale. Samtidig ga pandemien forfatteren mer enn nok tid til å skrive. Han trengte å skape et univers hvor det ikke var pandemi.
Skriver seg ofte bort
Hølleland innrømmer at det er sjeldent han møter på skrivesperre i skrivingen av en roman. Han skriver seg heller helt bort. Han opplever det som svært viktig å ha en god historie. Han kan fort bli i dårlig humør dersom han ikke får til å skrive.
– Så det jeg gjør da er å koble litt av for så å gå tilbake igjen og få ett nytt bilde. Det er så mange valg der du skal kombinere både det å skrive noe som er troverdig og bra, men som har logikk, sier han.
Forfatteren så egentlig på romanskriving som et umulig oppdrag. Men etter å ha lest en god del romaner, kastet han seg ut på tredemøllen inn i romanverdenen.
– Jeg ville prøve meg da og se om det umulige var mulig. Boka starter med en barnevogn, den første boka startet med en mann som låste seg ut av leiligheten, jeg har klare bilder på det. Det å skrive er en del av meg. Jeg trenger å gjøre det, akkurat som noen trenger å trene. Det sitter i kroppen, forklarer han.
– Hva er budskapet i «Veien videre»?
– Du må passe på og ta ansvar for ditt eget liv selv. Det er ditt ansvar, og hvis du ikke gjør det har du lite igjen, siden kan det føre deg inn på veier som ikke er så bra.
Forfatteren håper leseren vil kjenne på noen av sine egne følelser, i lesingen av denne romanen. Det kan være alt fra å bli litt sint, eller få vondt av hva karakterene utsettes for.
Med inspirasjon hengende i lufta, tenker Hølleland over hvilke typer bøker han inspireres av. Den ene typen er bøker med et langt lerret som dekker en lang tidshorisont. Den andre typen er karakterdrevne romaner, den samme kategorien hans kreasjoner havner innenfor.
– Småbarnsforeldre bør ikke lese boka
– Hvem håper du vil lese boka?
– Småbarnsforeldre bør ikke lese den. Jeg tror jo at sånne som sliter med å finne sin vei i livet eller har levd i voldelige forhold vil finne noe i denne boka, utdyper forfatteren.
Halvard uttrykker sin store takknemlig for redaktøren han har på Gyldendal. Redaktør Harriet bringer Hølleland både selvtillit og motivasjon til å skrive.
– Dette er jo min kunst, og hvis noen sier det er dårlig ville jeg trolig ikke gjort dette mer. Så det å skrive om de tingene som er ubehagelige er viktig. Jeg får litt hjelp til å holde fokus på hva som er historien, og hva jeg egentlig vil fortelle.
Redaksjonen fikk lese manuset da boka var halvferdig. Det er ikke så mye som har endret seg, annet enn at historien nå er komplett. Forfatteren beskriver deler av bokas handlingsforløp som litt rart og utradisjonelt. Men at den samtidig sier mye om viktigheten av å følge sin egen vei.
Høllelands planer fremover er først og fremst å høre om folk liker den nye boka. Selv om han har gitt ut en roman før, er han fortsatt meget takknemlig for å få skrive og utgi romaner. Mye av tiden vil gå med til «dagjobben» som statssekretær. Men han vil fofortsette å skrive.