Med døden i hovedsetet

­

Hva handler romanen om?

– Romanen er en thriller som tar utgangspunkt i det andre budet i Bibelen "Du skal ikke misbruke Guds navn", og inngår i Vigmostads kortromanserie om de ti bud. Den starter på Tjuvholmen i Oslo der en mann henger fra taket bundet opp i en bue og er kvalt. Flere spor på stedet peker i retning av hvordan Dante beskrev dødssyndernes straff i Skjærsilden i Den guddommelige komedie. En intens klappjakt mellom politi og drapsmann settes i gang der døden ikke bare spiller en rolle gjennom drapene, men inntar selve hovedsetet i romanen.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Jeg har vært fascinert av Dantes inferno siden ungdommen, og ikke minst etter at jeg så den legendariske filmen «Seven» tidlig på nittitallet. Da utfordringen kom fra Vigmostad om jeg kunne skrive en thriller til et av budene, var jeg ikke vanskelig å be. Med Matheus tolkning av det andre budet, lå veien vidåpen for en seriemorder-roman inspirert av Dantes ferd gjennom Helvete og Skjærsilden, men skrevet fra et moderne Oslo.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg ønsker å gi leserne en god historie, og intens spenning selvsagt. Det er alltid mitt hovedmål. Men, jeg ønsker også å vise hvor kort veien er mellom godt og ondt, galskap og normalitet, helt og drapsmann. Jeg bruker døden bevisst i fortellingen for å viske ut noen av disse skillelinjene.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Ja, denne gangen var det faktisk det. Jeg startet på et manus som rett og slett ikke ble spennende nok. jeg prøvde å omarbeide det uten å lykkes. Da var det egentlig bare en ting å gjøre, å slette 70 sider og starte fra scratch. Derfra gikk det som en drøm hele veien til mål.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– De siste to-tre årene har jeg lest en del slow-crime bøker der den underliggende spenningen overskygger den ytre, og skildringer og stemning skaper en voldsom uhygge hos meg som leser. Dette har virkelig gitt meg inspirasjon til å skrive annerledes og mer litterært. Anders De la Mottes årstidskvartett (Sensommer, Høstdåd, Vinterild og Våroffer) er en av dem. Tove Alsterdals «Rotvelte» en annen, og ikke minst Camilla Grebes «Skyggejegeren». Alle som vil lære seg å skrive spennende bøker mens de verner om det litterære i språket burde lese disse bøkene.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg er ganske målorientert, og har klare skrivemål for hver dag. Deler opp romanen i mindre biter, slik at elefanten faktisk er mulig å spise. Jeg planlegger nøye, og vet alltid alt som skal skje før det skrives. Når skrivingen først er i gang, går det vanligvis veldig greit å få hamret ned historien på skjermen.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Filmregissøren Tommy Wirkola. Denne boka SKRIKER etter en filmatisering!

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Til alle dere som har gitt opp å lese Anne Holt... Les «Det ellevte manus». Anne er skarpere, bedre og vittigere enn noen gang, og hun sprudler av skriveglede i den siste boka om Hanne Wilhelmsen.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Tom Egelands "Metusalem-prosjektet"

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

Skriving. Høres sykt ut når jeg snart har skrevet seks bøker, men jeg har så mye jeg har lyst til å skrive, og som jeg aldri får tid til.