Moderne tider: Kronprins Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra fotografert i Uranienborgparken koronasommeren 2020. Foto: De kongelige samlingers arkiv

Forteller kongefamiliens historie – i bilder

Publisert: 8. november 2022 kl 10.06
Oppdatert: 8. november 2022 kl 10.06

Bildematerialet er sjelden rikt, der det spenner fra seilskuter til surfebrett, og fra trykksverte til smarttelefon. I alt rommer boka 500 bilder. Bildedokumentasjonen tar opp i seg både krig og alvor, samt mer lyse og lette dagligdagse situasjoner.

Ideen kom fra Slottets mangeårige fotoarkivar, Jan Haug, forteller Tor Bomann-Larsen.

– Han mente vi burde lage et billedverk i anledning Haakon VIIs 150-årsjubileum. Men siden 2022 også er året da prinsesse Ingrid Alexandra ble erklært myndig som tronfølger, fikk vi lyst til å trekke linje videre til vår egen tid.

På spørsmål om hvorfor han har ønsket å dokumentere monarkiets historie ved hjelp av bilder, svarer forfatteren:

– Bilder vil alltid danne en morsommere inngang til historien enn ren tekst. Kameraene har fulgt de kongelige dynastier tett helt fra fotografiets barndom. Det fascinerende med monarkiet ligger i personifiseringen – i møtet mellom statens styre og menneskets psykologi.

Europas mektigste

Det var et rikt materialet Tor Bomann-Larsen og Jan Haug (bilderedaktør) satte seg fore å presentere, og det vanket flere overraskelser på kongehusekspertene.

– Jeg ble forundret over å oppdage hvor tregt det gikk å etablere en kvinnelig tronfølge i en ellers demokratisk forfatning – at fedrene på Eidsvoll strøk kvinnene ut av Kongeloven.

Vi følger fem generasjoner – fra kong Haakon til Ingrid Alexandra. Tor Bomann-Larsen og mangeårig slottsfotograf og billedarkivar Jan Haug har dykket inn i slottets store samling av fotografier. Foto: Cappelen Damm

– Dessuten fikk jeg lettere hakeslipp da jeg leste den senere kong Haakons første reaksjon over å bli tilbudt Norges krone i 1905. Det var den «motbydeligste natt i hans liv». Unektelig litt av et utgangspunkt for å bestige et lands trone.

Også mer lette og humoristiske situasjoner fremkommer, som at dronning Mauds hunder hadde en tendens til å forville seg inn foran kameraet.

Og selv om vi kjenner dagens kongefamilie godt, er det mange som ikke vet hvordan det hele startet.

– Fotografiene kan fortelle oss hvordan vår lille kongefamilie har sitt utspring i Europas mektigste fyrstedynastier. Bak i boken har vi plassert et nytegnet slektstre som viser hvordan prinsesse Ingrid Alexandras aner strekker seg sju generasjoner tilbake, til dronning Victoria og hennes samtidige.

Vekker sympati

Tor Bomann-Larsen fulgte interessert med på diskusjonen som oppsto i kjølvannet av Tore Rems bok «Ensom majestet» om kong Olav, der også regentens mindre flatterende egenskaper og personlighetstrekk kom til syne.

Han tror ikke verken boken eller diskusjonen har skadet monarkiet på noen måte.

– Jo lenger tilbake i historien vi befinner oss, desto friere står biografen i sin beskrivelse av det private. Dersom man finner tiden moden til å forfatte en bredt anlagt biografi, slik Tore Rem har gjort, er det hans selvfølgelige oppgave å belyse kongen fra flest mulig sider. Konger er mennesker. Et menneske uten svake sider er ikke noe menneske, slår han fast.

Forfatter Tor Bomann-Larsen kjenner kongefamilien godt. Her presenterer han siste bind i biografiverket «Haakon og Maud», der siste bind kom i 2019. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Bomann-Larsen frykter ikke at han selv har stått for noen «majestetsfornærmelse» med den nye boken sin.

– Både Jan Haug og jeg har jobbet innenfor de kongelige arkiver i en årrekke. Og selv om materialet er av betydelig nasjonal interesse, er det fortsatt tale om familiearkiver. Så kongen forbeholder seg en naturlig rett til å avgjøre hvilke private foto som kan tilflyte offentligheten, forklarer han.

– Når det gjelder åpenhet om sin historie, er det min erfaring – fra mange europeiske monarkier – at det norske kongehuset ligger helt i front, sier forfatteren videre – og legger til at han tror dette er en styrke.

– Menneskeliggjøring vil omtrent alltid vekke sympati. Dessuten dokumenterer både tekst og bilde monarkiets betydning i vår nære historie, fastslår han. Og omtaler det store arbeidet med «Fire konger og en dronning» som både utfordrende og lystbetont.

– Det begynte med en lys idé og endte selvfølgelig – som alltid – i hardt arbeid. Både Jan og jeg har en forkjærlighet for korrekt informasjon, så sommeren forsvant i retusjering og mest mulig eksakte bildetekster. Vi håper likevel at resultatet ikke har druknet i blod svette og tårer, men gir inntrykk av overskudd og stor fascinasjon for vår felles historie.

Tor Bomann-Larsen har et stort og variert forfatterskap bak seg, særlig har han høstet anerkjennelse for sine biografier, ikke minst det store verket om kong Haakon VII og hans tid.

Åttende og siste bind av verket om Haakon & Maud, ble lansert høsten 2019.