«Feelreal»-juleroman: – Jeg foretrekker personlig tragikomikk fremfor perfeksjon og harmoni

­

Hva handler romanen om?

– «Et siste, trassig forsøk» handler om Gro Wick-Larsen. Hun er midt i livet, lei salgsjobben og frustrert over familien – en mann som har satt seg til i godstolen og to tenåringssønner som ikke har interesse av stort annet enn å skyte løs på skjermen. Etter et møte med en tidligere kollega, visualiseringsyogaen Henriette, bestemmer hun seg for å gjøre et siste trassig forsøk på å lage en drømmejul for familien på fjellet. Det går selvsagt ikke etter planen.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Jeg er opptatt av høytider – hvor ladet de er og hvor mye energi vi legger i å gjøre alt perfekt. Særlig i julen kommer hele følelsesregisteret frem. Vi går ofte inn i gamle roller, sammenligner oss med andre på sosiale medier, får opp barndomsminner på godt og vondt, og opplever kræsjet med gamle tradisjoner og moderne tider. Dette er «gourmetmat» for en forfatter - lett å hente fra eget liv og lett å komme opp med mulige konflikter. 

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg vil formidle at det ikke alltid blir som vi har tenkt, men at det kan bli fint på en annen måte. Dessuten er det lurt å forsøke å se det humoristisk når jula, eller livet, ikke går etter planen. Hvis alt går som vi vil, eller planlegger, hva skal vi da kunne le av? Hvor blir det av de god historiene? Og hvor ligger utviklingen som mennesker? Jeg foretrekker personlig tragikomikk fremfor perfeksjon og harmoni. Det ekte livet. Derfor har jeg kalt sjangeren jeg skriver i for «feelreal» . Det er verken feelgood eller feelbad, men begge deler, samtidig og om hverandre.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Jeg har sjelden, eller aldri skrivesperre. Snarere er utfordringen at jeg får ideer til nye bøker mens jeg skriver.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Jeg blir mer inspirert av film enn bøker, og leser mye film- og teatermanus. Ingmar Bergman er en stor favoritt.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg forsøker å skrive litt hver dag, og gjerne før jeg gjør noe annet. Da er jeg frisk i hodet og forteller samtidig meg selv hva som er viktigst. For meg er det skrivingen.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– En dyktig agent som vil selge boken min utenlands. Og en sliten mamma og venn som trenger å senke skuldrene og føle seg selv og familielivet som godt nok.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Les filmmanus, særlig hvis du vil bli bedre til å skrive dialoger. Mange av dem kan leses som en hel bok. Akkurat nå leser jeg «Hedda Gabler» av Ibsen. Inspirerende og lærerikt.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg leser elevenes tekster, og går gjennom mine egne. Noe mer rekker jeg ikke for tiden.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Mer tid til å skrive.