Roman: –Jeg håper leserne vil være med inn i en litt vill fortelling om kjærlighet

­

Hva handler romanen om?

– Romanen handler om Henry som bor sammen med faren sin, Joachim. Det går fint, bare de ikke snakker om moren til Henry, som døde da han var liten. Hvis de gjør det, kommer vindene hennes og blåser i stykker alt de eier og har. Hva kan man gjøre med ånder som knuser ting? Boka handler om hvordan Henry, sammen ved noen venner, finner ut av hele greia.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Ja. Jeg leste en veldig irriterende oppsummering av året for barne- og ungdomslitteratur for noen år siden. En anmelder liksom fortalte hva det var for mye og for lite av i årets barne- og ungdomslitteratur, som om forfatterne må avstemme mot hverandre for å dekke sjekklista. Han skrev at det var for mange døde mødre i årets barne- og ungdomslitteratur. Da tenkte jeg at jeg skal fader meg gi deg døde mødre, jeg! Sånn begynte jeg å skisse. Men den moren jeg skisset, var mye mer umulig enn den moren jeg endte opp med. Hun første var så vrang at hun måtte strykes.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg håper de vil være med inn i en litt vill fortelling om kjærlighet, vennskap, døden og ortopediske sko. Den handler kanskje i bunn og grunn om kjærlighet til det å kunne snakke sammen. Si hvem man er og hva man føler.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Jeg har aldri hatt skrivesperre. Men en pandemi gjorde det noen ganger vanskelig å få arbeidsro. Når jeg har stått fast, har jeg trent på å stå på hendene. Det er en langsom prosess som ligner på å skrive en bok: tålmodighetsarbeid, der framskrittene kan komme i plutselige overraskende hopp.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Kollegial støtte fra andre forfattere og kunstnere, folk som har gjort noen sprang og hopp jeg selv ikke kan gjøre, og folk jeg kan få snakke med og som hjelper meg å forstå hva jeg holder på med.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Den er stort sett veldig jevn og rolig, men kan plutselig bli heftig og brå. Og jeg må skrive ufattelig mye som bare har som oppgave å bli strøket ut og forkastet. Hjelp, så mye jeg må kaste.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Forfatteren Bjørn Hatterud! Han har nemlig skrevet så vidunderlig og interessant om ortopediske sko, som han trenger selv, og om hvordan han har brukt dem for å understreke en egen klesstil. Jeg er opptatt av kroppen og av føtter, og har en mann som jobber med å lage ortoser, så dette kommer fra flere hold. Men Bjørn inspirerte meg særlig til å la ortopediske sko være en hovedsak i boken. Ikke at det står noe sted, det er en barneroman, jeg bruker ikke de ordene. Men Bjørn Hatterud, jeg håper du leser!

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Få boka «Wees onzichtbaar» (Vær usynlig) av nederlandske Murat Isik oversatt til norsk snarest. En strålende, prisbelønt og interessant oppvekstroman om å vokse opp i den nederlandske drabantbyen de Bijlmer.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Joan Didion «Att lära sig själv att leva».