Krimroman om virksomheters ansvar for krenkelse av menneskerettigheter

­

Hva handler romanen om?

– Kleptokratiet er en krim/thriller om virksomheters ansvar for krenkelse av menneskerettigheter. Handlingen gjelder et norskeid oljeselskap som har fått tillatelse til å lete etter olje i regnskogen i Den demokratiske republikken Kongo. To kvinnelige menneskerettighetsforkjempere i Kinshasa vil avdekke miljøkonsekvensene. De blir utsatt for et angrep i hjemmet. Kvinnene blir arrestert for drap. Politioverbetjent Tom Grayston og makkeren Chris Møller i Kripos får i oppdrag å reise til Kongo. Herfra skjer det masse.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Jeg arbeidet som påtalejurist i seksjonen internasjonale forbrytelser i Kripos fra 2006-2010. Gruppen etterforsket blant annet personer i Norge som var mistenkt for deltakelse i folkemordet i Rwanda. Da jeg sluttet i Kripos i 2010 og ble forretningsadvokat i noen år, interesserte jeg meg for selskapers medvirkningsansvar for brudd på menneskerettighetene. Jeg skrev blant annet en juridisk artikkel om dette i 2014. Jeg var også medlem i Den internasjonale juristkommisjonen, avdeling Norge, og var med å arrangere en fiktiv rettssak mot et fiktivt selskap. Ideen til romanen vokste.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– At verden er liten, og at vi alle har et ansvar for miljø og menneskerettigheter, også selskaper. Og hvor krevende det kan være å etterforske på tvers av landegrensene.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Dette var den første romanen jeg begynte å skrive på, men den ble for komplisert til å være en debut. Jeg skrev derfor «Slakt og Blod er tykkere enn vann» for å etablere hovedpersonen Tom Grayston. Jeg oppga aldri tanken om «Kleptokratiet», handlingen var for viktig. Det er jeg glad for. I juli skrev New York Times og Washington Post at kongolesiske myndigheter er i ferd med å dele ut 30 olje- og gassletetillatelser i Øst-Kongo, i uvurderlige naturområder. Vi snakker om samme region som «Kleptokratiet» omhandler. Skummelt realistisk.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Jeg har lest variert, men også mye fag. Mange år i yrkeslivet har inspirert meg. Som dommer møter jeg mennesker fra alle samfunnslag. Innen litteraturen spenner det fra Jens Bjørneboes samfunnsengasjerte bøker til psykologisk krim fra André Bjerke og spenningslitteratur fra blant annet John Grisham og Jo Nesbø. Skjønnlitterært har jeg lært mye av redaksjonelle innspill i skriveprosessen.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg velger samfunnsaktuelle temaer som jeg brenner for, og jeg gjør en del research. Jeg må også være strukturert i tidsbruken ved siden av familie og full jobb som dommer.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg håper boken treffer alle samfunnslag. Hvis jeg må nevne én person, sier jeg FNs generalsekretær.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– En av de siste bøkene jeg leste, var «Svarthuset» av Peter May. Et godt driv i hele boken med blanding av krim, oppvekstroman og spennende skildringer av omgivelsene.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– «Crux» av Sven Gunnar Simonsen 

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Å skrive, selv om jeg liker jobben min veldig godt.