– En boklov kan ikke løse alle utfordringer, men viktige spilleregler for å opprettholde og videreutvikle litteraturtilbudet er avgjørende

Hvor mange bøker gis ut hvert år? Hvor mange ulike titler selges? Skor forlag seg på forfattere? Er bøker dyre? Trenger vi bøker når vi likevel kan lytte til lydbøker? Debattene i og om litteraturbransjen er mange.

Det er bra, for bransjen har et viktig samfunnsoppdrag i å sikre mangfold og bredde av litteratur i alle sjangre. Dette for at du og jeg skal få historier vi kan kjenne oss igjen i og har lyst til å lese. Enten fordi vi vil lære noe, bli underholdt, oppdage noe nytt eller la fantasien løpe løpsk.

Viktig boklov

Regjeringen har lovet en ny boklov, og arbeidet er godt i gang. Bokloven er viktig for å sikre like spilleregler i litteraturmarkedet og for å opprettholde og utvikle det norske språket, kunnskap og kultur. Det er mange kapitler som ikke er skrevet, og mange historier som enda ikke er lest.  

I mange andre land er det boklover som regulerer bokmarkedet. Forrige gang denne debatten var aktuell i Norge var for rundt 10 år siden. Da kom det også en boklov, men denne ble skrotet. Nå er debatten om priser og markedsmekanismer igjen i bransjen. Det er bra, og Forleggerforeningen er glade for at regjeringen har sendt et tydelig signal om at bøker skal ha en fast pris i en gitt periode.

Fastprisen er med på å sikre at flere forfatterstemmer kan få skrive og gi ut sine historier, i samarbeid med forlag

Noen hevder at fastprissystemet fører til høyere bokpriser. Det er faktisk feil. Studier gjort av andre lands fastprissystemer viser det motsatte. I Norge har de fleste bøker i dag faste priser, og det er regulert gjennom en bransjeavtale. Bøkene koster det samme uansett hvor du kjøper dem i landet, og fastprisen er med på å sikre at flere forfatterstemmer kan få skrive og gi ut sine historier, i samarbeid med forlag.  

Øker mindre enn reallønnsveksten

De siste ti årene har bokprisene økt med ti prosent, brød har i samme periode økt med 25 prosent, og andre kulturtjenester med 35 prosent (kilde: SSB). I samme periode har reallønnsveksten i Norge økt med 12,5 prosent. De siste 10 årene har altså bokprisene økt mindre enn reallønnsveksten, og både brød og sirkus har vokst mye mer i pris enn bøker. Det er altså hverken bokprisene eller utvalget som gjør at boksalget går ned. Dette kommer fram i en analyse av bokbransjens utvikling siste 10 år, som Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen står bak. 

Analysen viser også at litteraturtilbudet er enormt, men at økonomien i litteraturbransjen er skjør. Virkes Handelsrapport viser at bokbransjen er en veksttaper. Boksalget har i snitt hatt negativ årlig vekst de siste årene. Detaljhandel har økt med om lag 40 prosent, mens butikkhandel med bøker har gått ned med cirka 10 prosent i samme periode. Antall solgte papirbøker i bokhandel har også gått ned med nesten 1 million bøker på 10 år, og de lange linjene viser at bransjen har et stort omsetningstap på én milliard norske kroner på 10 år. 

På tross av dette viser analysen at bredden av norske forlag har gitt norske lesere et enormt utvalg, og virkelig levert solid på samfunnsoppdraget, som er å gi leserne kvalitetslitteratur av norske forfattere.

Halvparten av bøkene selger bare åtte eksemplarer i bokhandel

Vi skal være stolte av norske forleggere, som sammen med forfatterne gir ut titusenvis av bøker hvert år og av bokhandlere som solgte 50.000 ulike titler i 2020. Dette viser at det finnes en bok for oss alle. 

Nedsiden er at hver bok selger svært lite. Halvparten av bøkene selger bare åtte eksemplarer i bokhandel, mens et forlag ofte må selge flere tusen eksemplarer av en bok før de tjener penger på utgivelsen. Både forlag og forfattere lever av at leserne vil ha bøkene våre – altså markedet. Slik pilene nå peker er dette på sikt ikke bærekraftig. En boklov kan ikke løse alle utfordringer, men viktige spilleregler for å opprettholde og videreutvikle litteraturtilbudet i vår lille språknasjon er avgjørende.

Over tid kan ikke norske forleggere sette sin kjærlighet til litteratur foran lønnsomhet. Derfor trenger vi at flere ser verdien av å kjøpe bøker og bruke mer tid på å lese for seg selv og andre. Å lese flere bøker er bra både for samfunnet og for den enkelte. Norge som kunnskapsnasjon trenger kloke hoder. Da må vi kunne tenke lange tanker, og det trener vi på når vi leser bøker.