Roman om en ny landbrukssituasjon, slitne bønder og tapre dyr

­

Hva handler romanen om?

– Den handler om en ny landbrukssituasjon, om slitne bønder, tapre dyr, om omsorg, nærhet og ensomhet. Den handler om kjærlighet, ønsket om å berøre og å bli berørt. Den handler om utarmingen av jorden, småskaders frampek og litt om gudslengsel og thaimassasje.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Sakene har dukket opp med jevne mellomrom de siste åra. Bønder som sliter, dyr som overlates til seg selv, tragedier som finner sted langt ute på bygda der dyreskrikene ikke høres og bondens ensomhet ikke ses. Jeg har morsslekta mi på en gård på Helgelandskysten og opplever å ha sett en endring jeg også, i arbeidets krav og jordarbeidets verdi. Romanen undersøker disse endringene.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Se bonden, se jorda.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Skrivesperre ligner depresjon; du slutter å utvikle deg. Men jeg skjønte at jeg ikke ville komme meg videre i forfatterskapet om jeg ikke fikk skrevet fram disse folka: Hans junior, Sylvi, Siriporn og Johan. Så jeg gav dem tid. Og så kom de til slutt.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Å skrive er et mysterium, som tar meg til nye steder og jeg føler fremdeles at jeg bare er i begynnelsen. Berører en overflate.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg jobber seigt og traurig, forelsker meg i småtteri som ikke har noe med saken å gjøre. Jeg får femten geniale ideer per dag, som egentlig bare er aske. Det er mye rot, og av og til strimer av gull.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Det har jeg ingen tanker om.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Dyreriket» av Jean-Baptiste Del Amo. En kompleks roman som beskriver en grisegård i rurale Frankrike fra første verdenskrig og framover til vår tid. Gav meg det gyset som god litteratur gir meg. Av å være tilstede i noe utforskende og stort. Av tid og vemod, lys og dunkelhet.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– «Der hjemme» av Judith Hermann. Hermann vender et så innmari fint, skjørt og våkent blikk på mennesker og det menneskelige.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Spise mer på avanserte restauranter.