– Det var en erfaring som forandret livet mitt og livet til mine fire barn

Hva handler romanen om?

– Agnes og Eivind har vokst opp sammen på en liten, nordnorsk øy. De har vært naboer, venner og nå ektefeller med en sønn, Jens, 9 år. Når Eivind blir alvorlig syk og skal dø, dukker det opp mange spørsmål. Hvem er vi og hvem har vi vært for hverandre?

– Gjennom tilbakeblikk får vi innblikk i dynamikken mellom Agnes og Eivind fra barndommen av. Agnes spør seg selv: Hvem er jeg uten Eivind? Og hvordan skal jeg nå inn til Jens som alltid har snudd seg mot faren? Hvem eier historien om oss? 

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive romanen?

– Jeg har selv opplevd å miste et nært familiemedlem i kreftsykdom. Det var en erfaring som forandret livet mitt og livet til mine fire barn. Jeg har brukt noen av mine erfaringer og diktet en historie rundt dette; steder, karakterer, hendelser.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Hva gjør det med et menneske å være vitne til andres smerte og sykdom? Utfordringen det kan være å ta vare seg på seg selv i en slik eksistensiell krise.

– Det handler om kjærlighet, om avhengighet, om makt og avmakt og om å prøve å forstå hendelser og valg man har gjort tidligere i livet, hvilken betydning de kan få, og hvor er min plass nå.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Jeg har foreløpig ikke opplevd skrivesperre. Jeg prøver å ta hensyn til behovet for å gjøre andre ting når det melder seg. Jeg lar teksten strømme og forsøker ikke å evaluere så mye underveis i selve skrivingen, men holde det åpent. Men det fører med seg mange omskrivninger og mye opprydningsarbeid.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg jobber gjerne med to-tre prosjekter om hverandre. Jeg trenger variasjon. Jeg liker å snu og vende på ting, skrive teksten om flere ganger, gjerne i ulike sjangre. Jobber scenisk og begynner å sette det sammen når jeg føler jeg har nok elementer.

– Jeg går tur og skriver mens jeg går, stopper og lener meg mot et tre, skribler ned noe, leser inn og hører meg selv lese teksten på ulike stadier. Å høre tekst og skape tekst mens jeg er i bevegelse er inspirerende og hjelper meg å se muligheter for teksten. 

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Min familie. Havet, lyset. Thomas Bernhard, August Strindberg, Karl Ove Knausgård, Ivan Turgenjev, Virginia Woolf og mange flere.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Jeg skjønte at jeg faktisk ville bli det den dagen redaktøren min sa at hun hadde sendt boka i trykken.

Nevn én person du håper leser boken?

– Mine nærmeste venner og familie som har vært tålmodige med meg og latt meg holde på.

– Jeg drømte at Joachim Trier ringte og spurte om han fikk lage film basert på boka, hehe, det hadde vært noe :-)

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Det må bli Fuglane av Tarjei Vesaas. Det presise språket. Lengselen etter å høre til et sted. Mattis som spør: Hvorfor er det slik det er? Det er et spørsmål jeg ofte stiller meg selv. Har du ikke lest den, har du noe å glede deg til.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg leser Joan Didions De magiske tankers år, Mercé Rodoreda Diamantplassen og Ingrid Z. Aaanestads essaysamling Heim. Og inspirert av Heim har jeg fått kloa i Hyllest til halvmørket av Jun’Ichirō Tanizaki.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Lese og fordype meg. Seile og gå fjellturer fra båten. Invitere venner om bord, synge og le.