Unni Lindell: – Det finnes mange farlige menn i verden, men det finnes også noen farlige kvinner

­

Hva handler romanen om?

– Noen kvinner gjemmer seg for sine voldelige ektemenn på en jordbærgård i Indre Østfold, der de får de hjelp av en eldre dame. Men er hun egentlig på deres parti? En dag oppdager Lilja (en av kvinnene) overvåkningskameraer i trærne og på låven. Et av barna, Bambi på seks år som er der med moren sin, finner noe hun ikke skal finne i skogen. Er gården det skjulestedet den gir seg ut for? Svaret er selvsagt nei. For det finnes mange farlige menn i verden, men det finnes også noen farlige kvinner.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Jeg forsøker alltid å ta opp samfunnsproblemer i bøkene mine. Denne gangen er det vold og mishandling i bunn. Selv føler jeg at det til dels også er en « feelgood-krim», fordi det går veldig bra med noen, men selvsagt dårlig med andre. Krim er den ultimate sjangeren, der man kan dykke dypt ned i menneskene å skrive litteratur, og så har du spenningen. Og omdreiningene. Og overraskelsene.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg vil at leseren skal tro på personene mine. Bli kjent med dem og glad i noen av dem. Jeg vil også at leseren skal gjenkjenne egen redsel, føle på uvisshet og spenning. I bunn vil jeg at leseren skal se hvor små og sårbare vi alle er, men samtidig se hvor sterk man kan bli om man må!

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Jeg har skrivesperre non stop. Mye skrivevegring. Må tvinge meg ned på stolen, og tvinge meg til å skrive minst tusen ord pr dag. Men innimellom løsner det og en form for inspirasjon kommer. Men stort sett er det kun hardt arbeid.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Det er mange jeg ser opp til. Blant annet Kerstin Ekman, som kommer med ny roman i disse dager. «Løpe ulv», heter den. Jeg elsket hennes « Hendelser ved vann», som kom for tretti år siden. Det er suverent at hun fortsatt er på topp. Det vil jeg lære av!

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Ja, jeg jobber veldig intuitivt og rotete. Skriver ut scener og setter dem sammen etterpå. Slikt blir det mye frustrasjon av underveis, men jeg klarer ikke å skrive fra A til Å. Kanskje blir det mer elektrisitet og liv inn i teksten på den måten. Jeg håper det.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Kronprinsesse Mette Marit, for hun har uttalt at hun ikke leser eller liker krim. Jeg føler boka mi er mer enn krim.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Nettopp ferdig med Abid Rajas, « Min skyld». Fy, f for en helt fantastisk bok. Den må leses!

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Nå leser jeg Karin Fossums «Natteløperen». Etter den skal jeg lese Myriam Bjerklis « Grønnøyd Monster». Og så skal jeg selvsagt lese «Løpe ulv».